utvikling

Vi skal ikke tro alt vi hører – og ikke alt vi leser heller. Sannheter de fleste av oss forlengst har gjort til en del av hverdagen. En annen evig sannhet er at alt har sin pris, og våre omgivelsers tilfeldige omgang med sannheten har definitivt sin: Vi er blitt skeptikere. Jo eldre vi er, desto mer skeptiske er vi – som regel og dessverre med god grunn.

Visst skal vi beskytte våre data. De er den egentlige (og ofte glemte) ressursen i våre IT-systemer. Uten data har våre verktøy og infrastrukturer beskjeden verdi. Samtidig er det et udiskutabelt faktum at utilgjenglige data like godt kunne vært ikke-eksisterende. Og videre: Vårt forhold til hva som er utilgjengelig har forandret seg vesentlig i kjølvannet av daglig omgang med Internett og søkemotorer. Vi leter ikke lenger etter data, vi søker – og bruker det vi finner. Data som ikke kan søkes finnes ikke. Derfor er kombinasjonen data+tilgjengelighet selve fundamentet for neste fase i utviklingen: Nettskyen!

Hva har programvare-kvalitet, WLAN og konsument-elektronikk med hverandre å gjøre? I utgangspunktet fint lite. Men teknologiens og markedets veier er uransakelige: Vi står foran en eksplosjon i bruk av WLAN i all tenkelig og utenkelig konsument-elektronikk – ikke fordi utstyret trenger nettverket, men fordi den innebygde programvaren er full av feil.

Sist vi sjekket hukommelsesforbruket til vår nettleser, la den beslag på over 1 GB – med søkke og snøre. Flash, AJAX, video, PDF – en flora av ‘plugins’ gjør sitt til at den engang så spenstige tigeren er blitt til en elefant. Tror noen virkelig at det skal være mulig å tvinge denne giganten inn i noe så smått og energinøysomt som en mobiltelefon? Riktignok går utviklingen fort, men denne kombinasjonen fremstår som en umulighet. Er den det?

Programmeringsspråk og -verktøy er som generasjoner. De kommer og går. Fortran og Cobol hadde sin tid, Pascal og C, hadde sin, mens Java og .Net har sin tid nå. Mange håper, men få tror den suksessen er varig. Når begynner nedturen og hva blir det neste? Mon tro om ikke tiden er inne for å se fremover?

Nettleseren er hovedkomponenten i 2. generasjons web-applikasjoner. Mellom 70 og 80% av alle Internett-brukere, benytter Internet Explorer (IE) som nettleser. Og IE er beryktet for sine hull og svakheter. Dette kan umulig være godt nytt for IT-sikkerheten. Hvordan håndterer vi utfordringene, og hvor store er de egentlig? Er vi på vei fra asken til ilden?

Engasjerte og entusiastiske håndverkere skaper alltid de beste resultatene. Web2, Ajax og Ruby on Rails skaper entusiasme blant ‘IT-håndverkere’. Hvordan kan den utnyttes?

Mashups! Assosiasjonen går lett i retning av pappmasjé, saks, lim, papir og kanskje litt maling. Utstyr for å lage modeller – raske, billedlige fremstillinger som visualiserer noe som skal lages eller utvikles. Og analogiene er der. Mashups er Web2-alderens klipp-og-lim, snarveien til å vise frem nye applikasjoner og anvendelser.

Først kom Ruby on Rails på banen tidlig i 2005. Så ble det stille til vi nærmet oss årsskiftet. Da ble det fart i sakene. Vi snakker om utviklingsverktøy for 2. generasjons web-applikasjoner – basert på Ajax-metodikk, og som med rette kan kalle seg Web2.

Begrepet Web 2.0 får oss (fortsatt) til å fryse på ryggen. ‘2.0’ gir et skinn av å være distinkt, klart, en standard eller i alle fall en spesifikasjon. Men Web 2.0 er langt nærmere det motsatte. Ullent, tåkete og så videre, og brukes deretter. Tiden er overmoden for å gi uttrykket et innhold. Klarer vi det?