trender

Network Access Control er nødvendig – og komplisert. Klienter, programvare, versjoner, brukere og mye mer må kontrolleres, autentiseres, godkjennes eller avvises. «Våre NAC-produkter er løsningen» sier en håndfull leverandører. Men hvorfor har de så få kunder? Kurerer de symptomer i stedet for å gå løs på det egentlige problemet?

Amerikanerne har store problemer på flere områder. Likevel misunner vi dem en smule. Ikke situasjonen, men innstillingen og sjansen til å starte på ny frisk. Fjerne dødt materiale, ineffektiviteter, uvaner og mye mer. Hva skal til for å få til det samme hos oss? Er det mulig eller er vi for bortskjemte av gode tider?

Nedskjæringer er ord for dagen over store deler av verden idet vi passerer inn i 2009. Det letes etter optimaliseringer, og IT-markedet leter i Skyen. Men finnes – og finner vi – det vi leter etter? Og har vi klare nok ideer om hva vi søker etter til å vite når vi har funnet det?

Situasjonen var oversiktlig. Så kom Silverlight og AIR på banen. Deretter JavaFX. Og til slutt Google Native Client. Alle 4 mener å kunne erstatte nettleseren, at den er utilstrekkelig og i veien. Er det dette vi trenger? Vi trodde nettleseren var løsningen, ikke problemet. Hvem har rett og finnes det en nettleser i din fremtid?

Trusler over alt. Og muligheter. Vi leser og hører at grunnlaget for gode tider legges i dårlige. Og Skyen er ingen trussel – ei heller for IT-avdelingen. Tvert imot – en etterlengtet sjanse til å flytte avdelingen ett eller to nivåer opp i hierarki og forretningsmessig betydning. Fra ressurser og drift til business.

Planlegger vi fremtiden ut fra fortidens behov? Prøv vår lille reality check. Hvor stor andel av din profesjonelle hverdag består av tjenester og hvem leverer dem? Er de en del av planen eller undergraver de den? Er observasjonene gyldige for brukere flest, og er det i så fall planen eller tjenestene det er noe feil med?

Data er undervurdert. De har gått for lut og kaldt vann i årevis, mens IT-verden har vært opptatt av hardware og applikasjoner. Og de er usynlige i alle ‘normale’ verdi-oppstillinger. Hvordan kan vi bruke ressurser på sikring dersom verdien av det som skal sikres, er fraværende eller usynlig? Hvordan kan vi finne verdien på våre data? Og hvordan måler vi effektiviteten av sikringstiltakene?

Overskrifter selger, innhold kommer i 2. rekke. ‘Web2-boblen sprekker’ gjør seg som overskrift. Med dot-com i friskt minne og krakk rundt oss på alle kanter, er det kanskje ikke så rart. Like fullt kommuniserer overskriften det motsatte av virkeligheten. Det som sprekker, er budsjetter og prognoser. Løsningen er lavere kostnader og optimalisering – og Web2 leverer.

Når oppgavene hoper seg opp, ser vi etter nye hoder. Er de av antatt kort varighet, ser vi etter vikarer. Men hva om de er for kortvarige til å kvalifisere selv en vikar? Vasking av en kunde-database, oversetting av et dokument, ‘tagging’ av bilder eller andre data? Er oppgavene viktige nok, finner vi en løsning. Havner de lenger nede på listen blir de liggende. Men det finnes et 3. alternativ: HaaS!

Hvor mye Internett-båndbredde vil du ha? Ubegrenset? Naturligvis – hvis den er gratis. Det blir den aldri, men dersom den ble nesten gratis, hvordan ville det påvirke måten vi tenker og planlegger på? Stemmer det at alle ressurser som er billige nok, overforbrukes til de er oppbrukt? Indikasjoner fra Asia støtter ikke en slik teori. Selv med 100 Mbps i privatmarkedet og 1 Gbps i bedriftsmarkedet er forbruksveksten omtrent den samme som hos oss. Hvorfor?