sikkerhet

Det amerikanske senatets største bekymring er ikke lenger terrorisme. Det er cybersecurity. Samtidig ligger norske myndigheters ansvarshavende i stabilt sideleie. Kan vi leve med det?

Prosessorer er usikre. Det visste vi fra før. De kan ikke fikses. Det ante vi. Ingen katastrofe - men enda et problem som må håndteres. Ikke via patcher og ny firmware, men overvåking.

Mens verden patcher på harde livet, er advarselen fra Intel tydelig og betimelig: Det kommer mer. Men hvis hver oppdatering reduserer ytelsen med 5-20%, når stopper det?

Norske ledere er bekymret for dataangrep, men viser ingen interesse for verken problemet eller løsningen. Sikkerhetsnivået blir deretter – uansvarlig!

Meltdown og Spectre er gamle feil i ny, ultrasmart innpakning. Uønsket og uunngåelig. Når støvet legger seg – er verden blitt sikrere, saktere eller bare mer kaotisk?

Landets sikkerhet er truet, og årsaken er mangel på kryptologer – om vi skal tro medier, politikere og enkelte ‘eksperter’. Men hvordan kryptologer skal levere bedre sikkerhet, sies det ingen ting om.

Roboter - fysiske eller virtuelle - trenes av store datamengder. Hvis dataene er forurenset, blir resultatet ‘hjernevaskede’ roboter. Men hvor finnes ‘rene’ data og hvordan vet vi om de er rene?

Støyen til tross - KRACK er ingen katastrofe, snarere business as usual. Når støvet legger seg, sitter vi igjen med små skader og store forbedringer.

Halve verden har sovet i sikkerhetstimen. De fleste sover enda. Amerikanske Homeland Security bråvåknet denne uken. Kan de vekke Norge?

Hacking er blitt som trafikkulykker — uønsket, alminnelig og uunngåelig, en del av hverdagen. Kun unntaksvis reagerer vi – løfter et øyenbryn og leser mer enn overskriften. Og kun hvis målet er stort nok, kjent nok eller nær nok. Er vi blitt sløve?