opensource

Ingen kan konkurrere med irrelevans. OpenOffice er utrolig bra, helt gratis, nesten Office og utgått på dato.

Kan store organisasjoner leve uten kommersiell programvare? ‘Nei’ sier de fleste, ‘ja’ sier noen få – og peker på seg selv. Eksemplene er trendsettende. IT-miljøer flest har et stort uutnyttet potensiale. Men hvor er produktene?

Forandring fryder. Forandring skremmer. Og forandring overrasker. Etter å ha vært åpenhetens motpol i markedet i 20 år, seiler Microsoft opp som støttespiller for åpne standarder.

Linux nevnes like naturlig som Windows og Solaris. Ikke som outsider, men som alternativ. ‘Naturligheten’ signaliserer en holdningsendring med konsekvenser: Open Source er blitt et kvalitets-stempel.

Finanskrisen er ikke eneste årsak til at 2009 ble et elendig PC-år. Slankingen av klientmarkedet akselererer. Ressurskrevende og driftsintensive PCer fortrenges av oppgavetilpassede, slanke klienter, set-tops og smarttelefoner. Kan det spille noen rolle om innsiden bekles med Moblin, ChromeOS, Windows, WebOS eller OSX? Er sommerens og høstens oppblomstring av OS-krigen en siste krampetrekning fra en støyfaktor uten praktisk betydning for et modent marked?

Den nye klienten er en nettleser med hardware rundt. Én standard, mange leverandører, uendelige muligheter. Så enkelt, så elegant – og så vanskelig i praksis. En nettleser er ikke en nettleser, den trenger en innpakning som dekker over ulikhetene slik at vi kan fortsette å late som de er standardiserte. Derfor trenger du et webOS – i overskuelig fremtid.

For 6 måneder siden mente IT-ledere flest at 2009 ville bli omtrent som 2008, muligens med noe nedgang. I dag ser 7 av 10 at budsjettene krymper. For halvparten av dem er reduksjonen større enn 30%. Vi skal gjøre mer med mindre – og potensialet er stort. Vi diskuterer 12 muligheter du kan spinne videre på…

SPAM-mengden fortsetter å vokse. Minst 30% per år er et vanlig estimat, og synes å stemme bra med virkeligheten. Alle tiltak – tekniske, juridiske, mekaniske – glimrer med sin effektløshet. Betyr det at slaget er tapt, at epost er ødelagt som medium, og at vi må finne andre alternativer? Fra tid til annen dukker det opp analyser i media som trekker slike konklusjoner. Men ikke kjenner vi oss igjen i virkelighetsbeskrivelsen og ikke kjøper vi konklusjonene.

Googles nye nettleser har vakt behørig oppsikt, men er den verdt det? At vi får enda en Open Source nettleser forandrer vel fint lite? Er det ikke mer signifikant at Microsoft, med 70% av nettleser-markedet, intensiverer innsatsen for å få ut IE8? Eller er det riktig som enkelte hevder, at nå begynner et nytt kapittel i kampen om den nye plattformen?

Piratkopiering er en uting. Opphavsrett og andre rettigheter skal respekteres. Men respekt må være toveis. Den som gir disrespekt kan ikke forvente respekt tilbake. Derfor har programvare-bransjen i betydelig grad seg selv å takke for holdningene i markedet. Men også dette scenariet står for fall. Vi konstaterte nylig at tradisjonelle programvare-lisenser er på full fart mot skraphaugen. I kjølvannet blir kopiering en velsignelse i stedet for en forbannelse. Er det mulig?