nettverk

Å sette i drift et trådløst lokalnett uten en tilhørende sikkerhetspolicy er som å fly et småfly – uten opplæring. Det kan aldri gå bra i lengden.

Internettet er defekt sier én av dets fedre. 'Arkitekturen er gått ut på dato. Vi må begynne med blanke ark.' Kan det virkelig være så ille? Hva om forholdet er det motsatte - at svakhetene er en forutsetning for at Internettet skal overleve?

Trenger du innbruddsdeteksjon? Dersom svaret er nei, er det ikke urimelig å spørre: “Hvorfor mener så mange at de faktisk trenger det? Hva har de oppdaget som du har gått glipp av? Har de så mye mer å ta vare på?”

Vi har så mange låser - og så lite sikkerhet. En lite flatterende beskrivelse av virkeligheten. Og ikke desto mindre korrekt. Vi omgir oss med nettverks-tekniske låser i øst og vest, uten å benytte dem - i mange tilfeller uten å ane hvor nøklene er. Uttrykket 'ta It-sikkerhet på alvor' begynner å bli slitt, men passer likevel. Vi tar et oppgjør med virkeligheten.

“SIP er enda et eksempel på at TCP/IP lar seg anvende til formål som den i utgangspunktet er totalt uegnet til.” Slik beskrev en ekspert SIP – Session Initiation Protocol – i et foredrag for en tid siden. Og observasjonen er udiskutabel. Det gjøres underverker med IP hver eneste dag – med en pålitelighet og kvalitet som gjør nye tjenester til en del av vår teknologi-hverdag på kort tid.

“2004 blir et gjennombruddsår for iSCSI” skrev vi i Mellvik-Rapporten nr. 117. Teknologien var standardisert, mer enn en håndfull leverandører hadde produkter på markedet og brukermiljøene var entusiastiske over utsiktene til en dramatisk prisreduksjon på ‘full skala’ lagringssystemer. I 2003 proklamerte IDC at markedet for iSCSI-produkter i 2004 ville passere én milliard USD. De bommet med en størrelsesorden.