Kan vi glemme 'hjemmekontoret'?
De fleste applauderer betydningen av klar tale. Tydelighet er viktig. Men avstanden mellom teori og praksis er stor. Vi vasser i språklige utydeligheter – skriftlig og muntlig - hver eneste dag. 'Hjemmekontor' er én av dem. Kan vi finne noe bedre, tydeligere?
Det hender at vi misunner engelskspråklige. De har et vokabular som - spesielt på teknisk side - gir rom for en nøyaktighet vi gjerne skulle hatt. Favoritt-eksemplet er digitalisering. På norsk bruker vi det som om det var entydig. Glemmer eller unnlater å presisere hvorvidt vi snakker om 'digitization' eller 'digitalization'. Resultatet blir deretter – en utfordring vi har diskutert tallrike ganger de siste årene (se for eksempel Digital transformasjon - med teskje … og Kan ledelsen digital-transformeres?). Et sammensurium av gamle vaner, gode intensjoner, manglende forståelse og mislykkede prosjekter. Og enkelte lyspunkter.
En ny favoritt - med en annen fargetone – er 'hjemmekontor'. Hyperaktuelt – på agendaen i de fleste planer for høsten og neste år, og like utydelig som en disig høstmorgen. "Hva er problemet?" spurte en toppleder vi diskuterte med i forrige uke. "Kontor hjemme er vel kontor hjemme?" Kanskje, men hva med 'kontor' på flyplassen, toget, hytta, ferie, kaffebaren, hotellet og så videre – er også det 'hjemmekontor'?
Det er her IT – som de facto har ansvaret for å holde de tekniske hjulene i gang – får misforståelsene 'i bakhodet'. Ledelsen tror 'hjemmekontor' er kontor hjemme, mange brukere tror 'hjemmekontor' er 'mobil arbeidsplass', mens IT havner et sted imellom. Har budsjetter for ledelsens bilde, mangler tydelighet til å stoppe utglidning. Og improviserer lags 3 akser samtidig – med apper, VPNer, rutere, kanaler, laptops, brett, telefoner og stasjonære maskiner. Pluss en flora av mer eller mindre nødvendig periferiutstyr – tusenvis av softwarekomponenter og versjoner som ikke bare skal være siste utgave, men fungere sammen - hele tiden.
Den nye virkeligheten som vi diskuterte i Hjemmekontor - den egentlige utfordringen for et års tid siden, ser slik ut:
Derfor overskriften. Vi trenger tydelighet, ikke tvetydigheter. Vi trenger å bli kvitt 'hjemmekontor' like mye som vi trenger å kvitte oss med 'digitalisering' og minst et dusin andre gjengangere – som kultur, arkitektur, effektivisering og dataeier (se Enig og tro til referatet kommer). Og igjen skjeler vi til amerikanere og briter, som sjelden bruker 'home office', oftere og langt mer dekkende 'remote office'. Konsist i den forstand at det formulerer utfordringen og eliminerer en innlysende misforståelse. Samtidig - fornorskinger som 'fjern-kontor' og 'mobil-kontor' klinger nesten like dårlig som 'data-lefse', et forgjeves forsøk på å fornorske floppy-disk for noen tiår siden.
Utfordringen er spesielt relevant idet vi går løs på planleggingen for 2022 (se Strategiske føringer 2022): Den gamle modellen kommer ikke tilbake, 'kontor-ansatte' i de fleste yrker forventer fleksibilitet i forhold til arbeidssted, og seriøs planlegging for de neste 12 månedene avspeiler denne virkeligheten. Da spiller betydningen av 'hjemmekontor' stor rolle. Mener vi 'kontor hjemme' eller 'remote office'? Eller noe annet?
Tydelighet er ikke kjekt å ha, det er nødvendig. Og det er vi som velger ordene…
Legg igjen kommentar
Du må være innlogget for å kunne kommentere.