Frankly speaking...

Vi kan like godt si det høyt. 2021 blir mer karantene, lockdown og sosiale begrensninger. Mer unntakstilstand. Unntakstilstanden er i ferd med å bli permanent. På tide å omdefinere normalen?

Det smaker vondt å innrømme det, men for mange er unntakstilstanden velkommen. Ikke årsaken, men situasjonen. En legitim årsak til å rokere på ressurser, omprioritere prosjekter, gripe fatt i saker som skulle ha vært 'fikset' for lenge siden, men havnet bak i køen. Nå er de plutselig kritiske.

Samtidig skaper unntakstilstanden sine egne utfordringer – teknisk, praktisk, organisasjonsmessig. Vi har brukt store ressurser på å 'holde lysene på' under ekstreme, eller i alle fall annerledes omstendigheter. Laget midlertidige løsninger og prosedyrer som fungerer, men som ofte ikke skalerer og heller ikke holder vann verken kvalitets- eller ressursmessig. Akseptabelt under motto 'de er midlertidige'. Men hvor lenge kan vi leve med midlertidighet, med 'spjelking og bandasjer' som en IT-leder uttrykte det rett før jul?

Ikke til å leve med i lengden, og samme IT-leder serverte sine ambisjoner for nyåret: Konvertere unntakstilstand til den nye normalen – under motto 'dette må vi leve med lenge'. Det finnes ingen 'i den andre enden' utsikt, kun kontinuerlig endring. Dermed blir den korte handlingsplanen for nyåret følgende:

• Gjennomgå (skaffe full oversikt over) alle midlertidige tiltak – hjemmekontor, nye løsninger, tjenester, lokaler, infrastruktur, gjøre dem permanente.
• Gjennomgå 'gamle' strukturer, løsninger, regimer som ikke lenger er viktige, fase dem ut.
• Forsere avviklings-prosesser som allerede var i gang før pandemi og unntakstilstand.
• Mer handling, mindre diskusjon: Utnytte holdningsendringen unntakstilstanden allerede har skapt, som gjør det mulig å komme rundt konsensuskulturen som har hemmet næringsliv og politikk i årtier.

Én av mange innfallsvinkler til virkelighetstilpasning ved inngangen til 2021, der det viktigste poenget er at det ikke finnes noen 'i den andre enden' situasjon. Å 'lengte tilbake til normalen', som pressen ynder å legge i munnen på intervjuobjekter, høres trygt og godt ut, men er umulig i praksis og hemmende som innstilling. Spesielt for oss som skal bygge veien organisasjonen kjører inn i fremtiden på. 

Hovedregelen er at unntakstilstand er kostbart, å normalisere er effektivt. Hvis perspektivet er over 3 måneder, bør vi normalisere. Og i prosessen fjerne hindringene som åpenbart hemmer. Store og små, gamle og nye. For eksempel - under motto 'det er lettere å se andre utfordringer enn sine egne': Trenger vi virkelig tette skott mellom spesialisthelsetjeneste og fastleger, som koster liv og milliarder? Trenger vi kommuner som alle må gjøre de samme tabbene gang på gang fordi 'lokaldemokratiet' anno 1960 forlanger det? Scenarier tydeliggjort av pandemien – og tilsynelatende hellige kuer i forvaltningen. Som vi skal la ligge, men bruke som inspirasjon til å lete etter våre egne hellige kuer. Sjansen er nær 100% for at de er der.

Tilbake til vår 'normaliserende' IT-leder, som like godt serverte overskriften ovenfor: "Frankly speaking, kan vi ta en felles "rykk frem til start" og komme i gang med fremtiden?" Han snakker om egen og felles fremtid. Den starter med å forstå temaene vi har vært hyppig innom det siste året. Inklusive at data og dataflyt er blodomløpet i hverdagen. Uten dem, stopper alt. Flyter de lite optimalt – trange årer, høyt/lavt trykk, skader, lekkasjer …, sliter vi. 

'Digital helsesjekk' er en flott start på 2021.