Forenkling? In your dreams ...

'Med cloud computing blir alt enklere.' Det høres fint, kanskje til og med sannsynlig ut. Men vi har vært her før. Den attraktive enkelheten blir i beste fall kortvarig. Eller uteblir. Likevel fortsetter vi å drømme ... heldigvis. Forenkling er ikke et mål, men et middel.

La det være sagt med det samme: Vi har hundrevis av gode eksempler på vellykket forenkling - på alle nivåer. Nettbrett sitter hjertet nær for folk flest. Endelig en datamaskin som skal brukes, ikke administreres. Så 'slo utviklingen til', og også brettene fikk titalls, etterhvert hundrevis av innstillinger som måtte administreres.

Like fullt - forenkling er et viktig mål. Det er også et bevegelig mål. Hvilket er den innlysende årsaken til at enkelheten aldri blir varig. Hver gang vi virkelig lykkes i å forenkle, frigjøres ressurser som åpner nye dører — og forenklingen blir spist opp. Borte. Da er det lett å glemme at forenklingsøvelsen var en muliggjører, ikke en bommert.

For oss som jobber med nettverk er denne 'oscilleringen' mellom forbedring (forenkling) og (enda) mer kompleksitet spesielt tydelig. Ikke fordi disiplinen er verdensmester i kompleksitet, men fordi avstanden mellom 'endelig full kontroll' og 'nå er det enda verre' er kortere. Nettverk er dynamikk, og COVID-19 har akselerert dynamikken. I mange miljøer endres bildet nærmest fra uke til uke, og floskelen 'det eneste konstante er forandringen' er høyst reell. En virkelighet som ikke håndteres med tradisjonelle virkemidler og mål. Det hjelper ikke å konstatere at vi (fortsatt) har forenkling øverst på agendaen. Derfor overskriften - 'forenkling? In your dreams!'.

Det nye målet for alle aktiviteter på nettverkssiden er tilrettelegging for endring. Å unngå å skape blokkeringer, å se blindveier før vi går inn i dem, å prioritere takhøyde – for eksempel reservekapasitet, skape robusthet. Det er lett å argumentere med at dette har vært normalen i mange år, se bare på SDN og dens etterfølgere (referanser nedenfor). Men assosiasjonen er risikabel selv om den objektivt sett er korrekt: Hvis vi fortsetter å tenke som for 5 år siden, blir resultatet garantert utilfredsstillende. Vi hadde ikke pandemi, ransomware, angrep 24/7, hybride cloud-løsninger, 60% hjemmekontor, Teams, Zoom og en rekke andre varianter for 5 (eller 3) år siden. Og vi hadde bare noen få, kanskje ingen, Virtual Private Clouds (VPCs).

En påminnelse om hvor annerledes 2021-virkeligheten er, kom via en overraskende 'vinkel' forleden – i en praktisk orientert artikkel om AWS Transit Gateway. Det som ved første øyekast høres ut som et entry-point til AWS' sky-ressurser, viser seg å være et forenklingsverktøy – en ‘integrator’ for utfordringer som ikke fantes for 4 år siden. Utfordringer vi har 'vokst på oss' bokstavelig talt – i klassisk stil. Det som startet med noen enslige skyressurser for 10 år siden er i 2021 en flora av enkelt-tjenester, datastrømmer og VPCer, der sistnevnte for alle praktiske formål er virtuelle datasentre lokalisert i ett eller flere fysiske datasentre, hos én eller flere leverandører. En positiv utvikling på alle måter, drevet av muligheter – og utfordringer, der hver nye mulighet avler en utfordring som skal håndteres. Inklusive robusthet, sikkerhet, skalering, respons – og fleksibilitet. 

Der Internettet til å begynne med var den viktigste muliggjører, ble det etterhvert en uakseptabel trussel. En sikkerhetsmessig eksponering vi tolererte så lenge vi måtte, 'skippet' så snart vi kunne – via dedikerte direkteforbindelser mellom VPCer. På samme måte som vi tolererte delte (public) sky-ressurser av økonomiske årsaker helt til skyleverandørene fikk overbevist oss om at et mer kostbart alternativ var sikrere og dermed bedre.

Ett av mange mål i bevegelse som bidrar til å skape den dynamikken som er vårt poeng – og som AWS Transit Gateway demonstrerer. Ikke unik, men en lett forståelig visualisering av utviklingen vi deltar i og (for mange av oss) presumptivt skal styre: Forenkling er aldri et mål i seg selv, men et middel for å flytte seg videre. Og: Den sikreste indikator på at forenkling har vært en suksess, er at vi må i gang med en ny runde, neste nivå.

Forenkling stopper ikke ny kompleksitet, men muliggjør ny utvikling.