Error: File Not Found

Office files,An Extremely Easy-To-Use Filing System

Mange av oss har vært der: Forsøkt å forklare mapper og desktop til en fjortis. Eller en 20-åring for den del - generasjon Z. Ikke skjønner de metaforen, ikke vitsen og slett ikke påstanden om at det er enkelt. Dessuten - hva er et arkivskap? For dem er det tungvint og unaturlig. 'Vi Googler.' 

Det har sittet langt inne – menneskelig treghet fornekter seg ikke. 10 år etter at vi i artikkelen Goodbye filsystem optimistisk skrev …

og fortsatte med 

Vei tok feil. Mapper, kataloger og filer er fortsatt en (tilsynelatende) uunnværlig del av hverdagen for mange av oss. Desktoppen likeså. Objektivt utgått på dato og plagsomme både teknisk og praktisk, men kjente, kjære og trygge for millioner av brukere som helt eller delvis vokste opp med et forhold til papirhauger, manila-foldere, brevordnere og arkivskap. Kanskje til og med fysiske inn- og ut-bokser i en stabel på kanten av skrivebordet. De digitale variantene ble skapt for teknisk enkelhet og gjenkjennelse. Et digitalt miljø med objekter brukerne var kjent med. I 2021 er overgangsperioden forlengst over, de gamle 'hjelperne' skaper misforståelser og hodebry. Må vi pensjonere enda en brukergenerasjon for å bli kvitt dem?

Triggeren for vår dødsdom over tradisjonelle filsystemer i 2011 var iPhone. Ikke hadde den filer og mapper, og ikke kunne den kobles til tradisjonell lagring. Ikke direkte og ikke via nettet. 'Fullstendig mislykket' mente deler av markedet. 'Klart vi må ha filer, fildeling og mapper.' Nei, svarte Steve Jobs, og forklarte det opplagte. At de gamle metaforene passet for gamle PCer, ikke for fremtiden. Hemmende, ikke fremmende.

Jobs hadde rett – og var som vanlig tidlig ute. Han – og Apple – har 'skippet' mang en teknologi 10+ år før resten av markedet. Floppydisk, CD-drive, serieport, VGA-port, parallell-port, Ethernet-port og mange flere. 10 år tok det denne gangen også. I mellomtiden har iPhone ironisk nok fått både filer og mapper. Mens halvparten av brukerne ikke forstår hva det er...

Tech-skribent Monica Chin gjennomgikk situasjonen i en innsiktsfull artikkel på The Verge forleden - med tittelen File Not Found. I det ene eksemplet etter det andre forteller forelesere på ulike akademiske nivåer om studentenes manglende forståelse av filer, mapper og ideen om fysisk plassering av data. Det siste er spesielt interessant: De fleste av oss har en implisitt forestilling om at filer er fysiske og lagret et (fysisk) sted – typisk 'på maskinen' eller 'i telefonen'. Selv for oss som vet bedre, lever vrangforestillingen, mens den for en ny generasjon er helt uforståelig. For dem er dataobjekter noe som 'bare finnes', dukker opp når de søker - på den dingsen det søkes fra, uten noen fysisk tilknytning. Og dukker de ikke opp, finnes de ikke. Enkelt og greit. 

Ingen overraskelser egentlig. Våre digitale innfødte gir seg med verktøy som verken har eller trenger filer. Snapchat, Twitter, YouTube, Messenger, Facebook, Instagram har ikke filer eller kataloger, men innhold og merkelapper/tags. Og søk. Tjenestene leverer - eller konsumerer - datastrømmer, ikke filer eller mapper. Eposten har mapper, men de brukes ikke. Og epost står langt nede på listen over foretrukne kommunikasjonskanaler. 'For oldiser' ifølge den yngre garde – som møter våre argumenter om epostens fortreffelighet med tomme blikk. Inkompetanse? Nei, utvikling ...

Hvilket stemmer med Chin's observasjoner i artikkelen, med referanse til erfaringer fra acedemia: 

Med andre ord – enda et eksempel på at vi måler med feil målestokk – og får feil svar.

Hvilket er den egentlige takeaway fra erfaringene: Overgangsordninger er viktige - og midlertidige. Vår hang til å presse (eller bevare)  historien inn i fremtiden er negativ, ikke innsiktsfull. Akademiske forelesere har forsøkt seg med egne kurs eller kursdager for å introdusere filer, kataloger, mapper og informasjonsstruktur for nye studenter – med moderat suksess. Motivasjonen er å bygge bro mellom generasjonene slik at kommunikasjon og samarbeid blir enklere, med færre misforståelser. Men utfordringen viser seg større enn antatt. For den ene generasjonen er dokumentmapper og arkivskap så selvfølgelige at de er vanskelige å forklare, for den andre er de så meningsløse at de ikke forstår vitsen selv om de forstår konseptet. Derfor - selv med dedikerte innføringer i gammeldags (fil)lagring, er toget gått. Verden har flyttet seg til neste nivå. Det gamle er i ferd med å bli esoterisk, det nye er - i realiteten - enklere for alle.

Vi glemmer aldri 20-åringen som for noen år siden – for første gang og med store øyne – så en LP-plate bli spilt. "Wow, den kan spilles på begge sider." Alt har sin tid. Filer og mapper hadde sin. RIP