Uten dekning

'Fungerer uten dekning' er den enkle definisjonen av god beredskap. Gjelder for barn i småskolen, sykehus, bedrifter, samfunnskritiske funksjoner. Men hvorfor blande barn inn i det hele?

Fordi ingen beredskap fungerer uten mennesker. Og - brutalt, men sant - mennesker som ikke fungerer 'uten dekning' er unyttige i beredskapssammenheng. Kanskje også i langt mer 'normale' sammenhenger, men det er en annen diskusjon. Barn som ikke lærer å fungere 'uten dekning' – uten digitale hjelpemidler – kan aldri fylle rollene verden trenger når de vokser opp.  Med en slik erkjennelse blir diskusjonen om skjermbruk i skolen langt enklere - og ryddigere. Men også det er en annen diskusjon.

Tilbake til beredskap, som vi også diskuterte for en uke siden - da med data som innfallsvinkel (Beredskap - det er deg, det …), eller rettere sagt manglende data: Beredskapsplaner utvikles i alle tenkelige virksomheter og sammenhenger uten et dataperspektiv: Avhengigheter, ansvar, bruk, flyt, fordeling, lagring, tilgjengelighet og så videre. 

Dekning og manglende sådan - i kommunikasjonsmessig forstand - er like viktig og nesten like undervurdert. Så grunnleggende og likevel glemt. For enkelte virksomheter er det så enkelt som at 'ingen dekning, ingen operasjon' - eller 'uten nett stopper alt'. For rene digitale virksomheter er en slik realitet innlysende. For de fleste er problemstillingen mer sammensatt, og utfordringen i beredskapsmessig forstand er todelt: Hvilke alternativer har vi til 'dekning' for livskritiske funksjoner, de som ikke under noen omstendighet kan stoppe? Og - i den grad selve beredskapsplanene er avhengige av 'dekning' - hva gjør vi når den mangler? 

Den siste er vårt fokus i denne omgang: Hva er forutsetningene for beredskapsplanene – robustheten i beredskapen så og si? Grovt regnet 60% av planene vi har sett det siste halve året, forutsetter 'dekning' - tilgjengelig Internett og trådløs (3G/4G/5G) kommunikasjon. Som - når vi fjerner skylappene og møter virkeligheten - er den minst stabile og robuste ingrediensen i ligningen. Ikke bare fordi operatører av mobile nettverk notorisk underprioriterer robusthet (som vi har sett mange eksempler på også på hjemmebane), men fordi slik 'dekning' er sårbar – ofte det første som blir borte. Dessuten – hva om dekningen ikke blir borte, men båndbredden reduseres til en brøkdel av det normale, hva prioriterer vi og hvordan?

Ferske rapporter fra California melder om 367 samtidige skogbranner over hele staten. Infrastruktur brenner, mobilmaster brenner, basestasjoner brenner – veier, jernbanelinjer, strømforsyning… Alt som kommer i veien, brenner. Tar beredskapsplanene høyde for en slik situasjon? 'Situasjonen er verre enn noen i Hollywood kunne drømt opp' kommenterer en bekjent i området (se bilde - fra én av antennemastene som brant ned få minutter senere).

Også på våre kanter har klimaendringer og pandemi endret grunnleggende parametre for de fleste beredskapsplaner, inklusive avhengigheten av 'dekning' og aktive datastrømmer. Og igjen er det IT som kan og bør ta føringen for oppdatering av beredskapen. Dette kan vi. Ingen har tilsvarende forutsetninger for å ta tak, analysere konsekvensene og presentere løsninger som vil fungere. Dessuten - det haster!

Derfor blir oppfordringen til IT den samme som for kombinasjonen beredskap og data: Ta plassen.  Det har aldri vært viktigere.