Har du en bomkultur?

Stressed employee disagreeing with boss blaming for mistake in financial report, dissatisfied ceo team leader arguing with worker about bad work charging fault upon duties failure or demanding result

Ingen vi kjenner hadde en kultur for (optimal) håndtering av bommerter for noen år siden. Er det blitt bedre? Er vi i 2020 blitt mindre hårsåre, flinkere til å lære av feil? Kanskje utviklet en ‘blameless culture’?

'If someone is better than you, it's probably because they failed more' er en kjent observasjon. Lett å si, lett å akseptere, men langt verre å praktisere. De fleste innser at feil og bommerter er hypereffektiv læring, men få utnytter muligheten positivt. Den lett karikerte, men ganske treffende normalen i vår del av verden er å feie bommerter under teppet, gi et klaps på skulderen og et oppmuntrende 'ikke gjenta det'. Så lar vi glemselskurven virke og går videre.

Evnen til å utnytte – og lære av – feil har med kultur og holdninger å gjøre. De fleste vestlige kulturer har stort forbedringspotensiale i så henseende, spesielt de nordiske. Samtidig – og her er den gode nyheten: Det blir bedre. Etter at den hollandske professoren Paul Iske etablerte Institue of Brilliant Failures i 2016 (se La feilene blomstre), og fulgte opp med foredrag og morsomme eksempler over hele Europa, har feilkultur blitt en 'snakkis'. Mindre 'utidig', mer 'interessant'. 

Det dukker sågar opp lister av typiske feil som mange kjenner seg igjen i og lett kan diskutere. For eksempel artikkelen 7 common mistakes that can spark future success på CIO.com for noen uker siden, med en rekke opplagte, men like fullt nyttige observasjoner, for eksempel:

… og …

Den 'nye' kulturen har sågar rukket å få et navn eller en betegnelse – 'blameless culture', eller 'culture of failure', som nettstedet whatis.com grundig beskriver, sammen med en kreativ forklaring av hva ordet FAIL egentlig bør bety: Failure Always Invites Learning.

Alle tjener på en slik kultur, men den kan vanskelig lykkes alene. Den forutsetter løpende evaluering av reell progresjon, korte prosjekter/delprosjekter og høy redelighet: Å se, erkjenne og agere når vi ikke er på riktig vei, i stedet for å bruke store ressurser på å korrigere, finne tilbake til kursen. To eller fire trinn tilbake er som regel langt mer effektivt enn en 10-trinns omvei. Vi har vært der, alle som én.