Forsvar? Hvilket forsvar?
Hva er sjansen for at Norge blir fysisk angrepet og trenger soldater, fly og skip i kamp? Vi har ikke svaret, man la oss si 1%. Hva er sjansen for cyberangrep? Vi vet svaret: 100%. Men hvor er forsvaret? Hvor er ressursene?
De er der, sier forsvarsministeren. Og har sitt på det tørre: Statsbudsjettet sender penger til cyberforsvaret. Noe via Forsvaret, noe via andre 'kanaler'. Vi har NSM med underbruket Nasjonalt Cybersikkerhetssenter (NCSC), vi har NorSIS, vi har PST og vi har private aktører som Norma og MIDSEC. Pluss Cyberforsvaret - en del av Forsvaret. Alle viktige 'enheter' i Norges cyberforsvar. Men hvem har ansvar for hva og hvem spiller hvilken rolle under et storangrep?
For eksempel: Cyberforsvaret har ikke - navnet til tross - til oppgave å forsvare Norge mot cyberangrep, men å forsvare Forsvaret og dets infrastruktur mot Cyberangrep. Essensielt, men fortsatt en liten del av helheten. NSM driver med varsling og rådgiving. Pluss overvåking og direkte forsvar av 'kritiske samfunnsfunksjoner' – via NCSC. NorSIS er informasjon, opplæring, kulturbygging – for virksomheter og borgere.
Flotte og viktige aktiviteter alt sammen – med budsjetter som vi gjetter oss til i størrelsesorden NOK 1-1,5 milliarder per år. Forsvarsbudsjettet er på 70 milliarder. Og la det være sagt med det samme - vi ønsker oss ikke et redusert forsvarsbudsjett. Verden er ikke inne i en fredelig utvikling.
Imidlertid kan vi ikke unngå å bli slått av avstanden mellom budsjetter og virkelighet. Visst har deler av det fysiske forsvaret viktige oppgaver også i fredstid – men er det rimelig at 1/70-del av forsvarsbudsjettet skal håndtere en pågående, akselererende krig, mens det meste brukes til beredskap?
For én eneste Helge Ingstad fregatt kunne Norges cyberforsvar fått en opprustning som hadde stått i forhold til virkeligheten. Ikke nok, men et kraftig løft, og enda viktigere… et kraftig signal til 'fi' - angripere fra alle kanter som er der hele tiden og lykkes oftere med sine angrep enn noen vil innrømme.
Vi etterlyser en helhetlig strategi på cyberforsvar, en som tar innover seg at vi befinner oss i digital-alderen, at de viktigste og største truslene er digitale og at krigen pågår hele døgnet, hele året. Forsvaret - med alle sine avanserte hjelpemidler – er bygget for historien og mangler både mandat og ressurser til å forsvare oss i fremtiden. Kan vi få en nøktern og mulighetsorientert debatt om hva digitalt forsvar - forsvar i digital-alderen - egentlig er? Og deretter en tydelig prioritering?
Legg igjen kommentar
Du må være innlogget for å kunne kommentere.