Kan Javascript kvele webben?

asian tired female programmer overworking and yawing with covering her month.

‘Javascript er Internettets CO2’ leste vi på Twitter forleden. Og satte kaffen i halsen. Tanken har åpenbart slått flere enn oss: Hvor ble det av optimaliseringen, slankingen, høyere (mobil) web-hastighet? Hvor meningsfylt er det å laste ned hundrevis av kilobytes med kode for nærmest hvert eneste museklikk? Og vente … vente … vente …

Analogien til CO2 er farlig god. Javascript er uunnværlig – og potensielt drepende. Digitalalderens muliggjører: «Aldri best, ofte god nok og alltid enklest» skrev vi i Smarte hoder, grenseløs Javascript tidligere i år. Men for mye Javascript i web-sider er som for mye CO2: Kvelende – først for ytelsen, dernest for kontakten med kunden og brukeren. Dessuten - det finnes alltid alternativer, hvilket også var ett av poengene i Twitter-tråden vi nevnte ovenfor.

Når utviklere kritiserer seg selv, lytter vi. De beste i segmentet er for kunstnere å regne – kreative, energiske, entusiastiske - og ofte sære, spesielt i forhold til eget fag og egne verktøy. Enkelte er også befriende observante, klarttalende og synlige. For eksempel Martin Fowler, som vi har referert til ved flere anledninger, og som sammen med kolleger sto bak The Reactive Manifesto for noen år siden (se Reactive: Strategi for microservices).

Google’s Alex Russel er en annen synlig ‘stjerne’ på denne himmelen, der Twitter spiller en sentral rolle som kanal. Russell fulgte nylig opp tidligere spark i retning av Javascript med følgende salve:

På våre kanter ville en slik tirade sannsynligvis ha trigget digitale demonstrasjonstog med tilhørende digital kasting av tomater og egg. Så skjedde imidlertid ikke. I stedet startet en diskusjon om hvordan bli bedre. Ingen unison enighet om målestokk og karakteristikk, men en interessant diskusjon blant fagfolk. Om verktøy, holdninger og ‘miljøvennlig programmering’ bokstavelig talt. Og om eksempler på godt og dårlig, med tilhørende (og naturlige) uenigheter om detaljene. Primært fokus på mobile klienter, men med smitteeffekter til hele bredden og alle nettlesere.

Verken utfordringen (elefantsyke web-sider) eller bevisstheten rundt den er av ny dato. Mange av hjelpemidlene som nå kommer til unnsetning (med navn som ‘lit’, ‘svelte’, ‘preact’ og flere) har vært under utvikling i 3-5 år, men har fått liten oppmerksomhet (se AMP - Effektiv slankekur for fete websider). Utviklere - som oss andre - bruker det de kan, har aldri tid og alltid på vei til neste utfordring. Resultatet er at 'tyngden' (Javascript-mengden) av mobile websider har økt med over 60% siden 2016. Derfor er Alex Russell’s spark på skinneleggen til egne kolleger betimelig og verdifullt. Ny fokus, nye analogier, ny bevissthet.

Vårt poeng er at listen av krav vi stiller til utviklere har fått et nytt punkt: Holdning til og kunnskap om (digital) miljøprofil. Herunder  verktøy, hjelpemidler, alternativer, ‘side-vekt’ (kodemengde per side), og betydningen av slanking. 

Mekanismene er fagstoff for fagfolk.  For oss andre holder det å vite at fedmen er utbredt, farlig og 'miljøfiendtlig'. Og at mindre er bedre, raskere er mulig, footprint er en kvalitetsfaktor og ‘digital miljøbevissthet’ er vårt ansvar.