En robots død

Hele verden skriver nekrologer over en 15 år gammel robot. En robot! Knapt siden Nelson Mandela gikk bort for 5 år siden har vi sett slik internasjonal enstemmighet og hyllest. Har verden gått av skaftet, eller har vi fått en ny kategori 'medmennesker'?

Det er for lettvint å si at den 'avdøde' Mars-roboten var så spesiell. Det var den – spesiell historie og unik leveranse. Men for 3 eller 5 år siden ville verden – medier, politikere og fagfolk – neppe ha personifisert roboten på denne måten. Vi har forandret oss. I stedet for 'vi og dem' er det 'vi'. En dramatisk endring på få år. 200 millioner km unna spiller ingen rolle, halve verden snakker om Opportunity - 'Oppy' blant venner – som om den var en respektert verdensleder, president eller konge. Med litt humor leser vi mer 'sees snart igjen' enn 'takk for alt' i nekrologene. Og – med samme humoristiske blikk – hilsenen er mer enn en spirituell tanke. Oppy står ganske så rolig der den står, og får ganske sikkert besøk i løpet av de nærmeste årene. 

I mellomtiden er det interessant å reflektere over holdningsendringen. I løpet av Oppy's levetid har verdens omgang med og holdning til roboter endret seg radikalt. Klassiske forestillinger farget av StarWars' R2D2 og C-3PO er fortrengt av funksjonelle 4/6/8-hjulinger med armer, sensorer og verktøy som passer oppgaven. Fra støvsugere og plenklippere til lager- og bygnings/anleggs-arbeidere. Eller postleverende små 4-hjulinger på Kongsberg, i London eller Palo Alto. Vi enser dem såvidt, tar oss i å hilse som om det var en person vi passerte. 

Naturlig. Det er dette vi kaller utvikling. To generasjoner har allerede vokst opp med mer og mindre programmerbare roboter i leke-kassen, hjemme eller på skolen, og har et like naturlig forhold til dem som til brett og telefoner. De vokser parallelt – om enn langs ulike akser. Robotene vokser ikke i størrelse, men i kapasitet, og har forlengst rykket opp fra lekesaker til seriøs business. Avanserte og billige robotiske eksperiment-plattformer (som mange fortsatt kaller leketøy) er like viktige for robot-utviklingen som  RaspberryPi og Arduino er for IoT, programmering og hardware-utvikling (se RaspberryPi effekten). Fra Lego’s banebrytende Mindstorms prosjekt til Kickstarter-prosjektet Sphero RVR – en både fascinerende og imponerende plattform for skole, selvbyggere og interesserte. Robot-segmentets Pi-Top[3] som vi nylig diskuterte i PiTop - fristende hyperlæring. En annen kreativ variant – også på Kickstarter – er ActivePuzzle: Robuste 'puslespill-biter' med elektroniske eller motoriske funksjoner som kan kombineres i det uendelige.

En udelt positiv utvikling med én alvorlig hake: Vår hang til å personifisere robotene – gi dem navn, omtale og tenke på dem som selvstendige individer – skaper misforståelser, avsporinger og frykt. Vi glemmer eller overser at de er verktøy - blottet for intelligens, og med en 'selvgåenhet' som i beste fall er moderat. Og som andre verktøy, er de verdiløse hvis ingen tar ansvar for dem. Fra plenklipperen som roter seg utenfor ‘sonen’, til Oppy som har hatt et team på 20+ eksperter bak hver eneste millimeters bevegelse.

Verden fungerer ikke uten roboter. Amazon alene har 100.000 av dem – og over 500.000 ansatte, mange med ansvar for å styre, vedlikeholde, utvikle og avvikle roboter. Planeten Mars har to – én levende og én død. Uunnværlige verktøy med et glorifisert navn som gir feil assosiasjoner. 

Et underlig paradoks: Store deler av verden svarer uten videre ja på spørsmålet om de er redde for roboter – i betydningen jobbsikkerhet, men kjøper roboter til hjelp i hjemmet og på jobben over en lav sko. Konfrontert med denne virkeligheten er svaret (lett karikert) "det er ikke slike roboter jeg snakker om".

Men det finnes bare én kategori roboter: Verktøy. Og alle verktøy gjør en jobb. Spinne-Jenny var et verktøy, i våre dager ville vi kalt henne en robot. Med andre ord - avanserte verktøy har overtatt jobber i flere hundre år allerede. Mer komplisert er det ikke. 

Vår oppgave som teknologisk oppegående er å oppklare forvirringen som skapes av media: Roboter er som traktorer og varmepumper – verktøy som forenkler, forbedrer, forsterker eller muliggjør. Verktøy kan aldri overta verden. Det kan imidlertid menneskene som står bak verktøyene og styrer dem. Derfor er vi ikke bekymret for roboter. Mennesker derimot - fra Machiavelli og Napoleon til Trump og Kim – gir grunn til bekymring. Nå som før. Men det er en annen historie.

RIP Oppy.