Digital avvenning: Det er lov å si nei!

'Jeg drikker ikke alkohol' var muligens uvanlig for et par tiår siden, men forlengst både naturlig og akseptert. 'Jeg er ikke på Whatsapp, og ikke på Messenger heller' er langt mindre akseptert. Men sannheten er at kanal-kaoset (og avhengigheten) koster enormt i en hektisk hverdag. Og avvenning er krevende.

For egen del forsøkte vi forgjeves å finne tilbake til en viktig referanse (link) forleden, og måtte gi opp. Først en uke senere dukket den opp – på den kanalen vi 'aldri' bruker. Da var det for sent. Da var også begeret fullt.

Ingen naturlov sier at vi MÅ være på alle disse kanalene. Snarere tvert imot: All fornuft tilsier at dette verken er effektivt, nyttig eller lønnsomt – for andre enn kanal-eieren, som kan skryte av flere brukere, mer trafikk og høye(re) annonseinntekter.

Problemstillingen er den samme som vi diskuterte i analysen Avvikling: Den glemte disiplin  for temmelig nøyaktig et år siden. Vi fyller på med nytt – oppgaver, systemer, verktøy, regimer, ansvar, kanaler og mer – uten å fjerne noe av det gamle. For eksempel:

Nytt prosjekt – vi tar i bruk Slack, det er optimalt og noe ‘alle’ kan. Så tar vi med Trello for oversikten. Også optimalt, alle smiler og er fornøyde. Tjenestene er eksempler, legg inn dine egne favoritter. Så langt er alt vel og bra. Verktøyene er moderne og tilgjengelige, passer i en hastig app-verden, enkle i bruk og åpenbart effektive. "Vi kjenner noen som bruker dem, og de er kjempe-fornøyde." Så glemmer (eller ignorerer) vi at begeret var fullt fra før. At noe må bort for å gi plass for nytt, uansett kategori.

Banalt – og glemt i 9 av 10 tilfeller, alltid med samme resultat. For mange kanaler og verktøy, for mye leting, forvirring. Kort og godt mer bortkastet tid.

Dette vet vi. Vi har vært her før. Vi lar oss rive med, lager lettvinte unnskyldninger og haster videre: «Kan ikke slutte med X på grunn av Y, og slett ikke Z for der er AB og C. Og de er viktige.»

Den utrivelige sannheten er at vi roter det til. For oss selv, for våre kontakter og kolleger, for arbeidsgiver og venner. Forenklingen blir det motsatte, selv om både intensjon og verktøy er ‘perfekte’ i forhold til behovet. Vi drukner i fantastiske muligheter fordi vi ikke klarer å si nei, gjøre valg. ‘Ja takk, begge deler’ er blitt til ‘ja takk, alt sammen’.

Tid for opprydding. For egen del startet vi forleden med Skype. Bort fra alle klienter etter mer enn 15 års tro tjeneste - med topp (for vår del) for ca. 10 år siden. Sporadisk bruk er ikke godt nok. Sorry Microsoft. Tilsvarende for Slack, som hang igjen etter prosjekter og aldri ble avsluttet. Pluss et par andre der vi tidvis oppdager henvendelser som burde vært håndtert for dager eller uker siden. "Two down, more to go ..."

Dine kanaler er annerledes, og poenget er ikke hvilke, men mengden. Mange av oss har 'klaget' på – eller i alle fall observert – forholdet i årevis, uten å handle. Nå er smertegrensen nådd, tiden moden for avvikling. Og tydelighet på hvilke kanaler som gjelder, og – like viktig – hvilke som ikke er aktive. Tydelighet er undervurdert – i alle sammenhenger. Avvikling likeså. Slett kontoen, ikke bare appen.

Faktum er at vi trenger mer tid, ikke flere kanaler. Hjernen fungerer ikke godt med all denne støyen og de kontinuerlige avbruddene – et forhold som ble behørig diskutert i en interessant artikkel i Medium.com forleden: Why Your Brain Needs Idle Time. Anbefales – sammen med et nytt motto for dagen – eller uken, hver uke: ‘Hva har du avviklet i dag?’ Den dagen du kan si at det er ingen ting igjen å ta av, har effektivitet og kreativitet fått et kraftig løft. Uimotståelig? Vi tror det … Det er lov å si nei!