Gi oss knappene tilbake!

'Det enkleste er det beste' sier vi ofte - uten å tenke. Men enklest for hvem? I 40+ år har vi laget IT-systemer som først var enklest for maskinene, deretter for utvikleren. I dag hevdes det stadig at brukeren er i fokus. Er det sant?

Med all respekt for mange flotte ‘brukerreiser’ utviklet de siste 5 årene, observerer vi fortsatt ofte at brukeren vinner presentasjonen, men taper utviklingen. Softwareutviklere og produktspesialister snakker varmt om brukerfokus og 'user exchange', for deretter å forsvinne inn i sin egen verden – med andre målestokker og prioriteringer.

Ut i den andre enden kommer kreative, fancy produkter med høy imponatoreffekt og beskjeden bruksverdi – fulgt av gode argumenter om hvorfor valgene er effektive og fremtidsrettede. Hvem kan motstå 'vi legger alt i en app' sammen med tunge argumenter om fleksibilitet, økonomi og brukervennlighet? App er 'in', styrerommet nikker andektig og salgsavdelingen heier: 'Vi er i forkant.'

Utenfor utviklingsboblen er virkeligheten mer nyansert – for eksempel: App-styrt, fjernstyrt belysning er imponerende med alle sine muligheter. For brukeren er endringen artig til nyhetseffekten blir overkjørt av hverdagen og behovet for praktisk enkelhet. Da skal produktet bevise sin berettigelse. Hvis teknisk eleganse går på bekostning av praktisk enkelhet, som forbausende ofte er tilfelle, har utviklerne bommet. Mange produkter er overlesset av funksjonalitet, inviterer til å gjøre feil, kompliserer de enkleste operasjoner og skaper misforståelser. 'Mormor må ha embedseksamen i nettbrett for å låse seg inn på egenhånd' sukket en bekjent forleden. Som liker å være i forkant.

En annen setting der diskusjonen raser, er berøringsskjermer i bil: Pinch, zoom, trykk, bla, tilbake - flott funksjonalitet som krever mye oppmerksomhet fra en fører som bør ha hode og øyne helt andre steder. Operasjoner krever ofte flere trykk og inviterer til 'bom' – og enda mer oppmerksomhet. Like farlig som å tekste mens vi kjører, og farligere enn å snakke i mobilen under kjøring. Mange av funksjonene kunne tidligere gjøres i blinde – via fysiske knapper og hendler. Dessuten - hvor meningsfylt er det at setevarmen først kan slås på og reguleres etter at 'systemet' er ferdig med et lengre morgenrituale (også kalt 'boot') og bilen er i fart?

En interessant artikkel på Medium.com – Why touchscreens in cars don't work - diskuterer en studie av nettopp brukergrensesnitt i biler, og konstaterer at verken stemmestyring eller dynamiske touchscreens fungerer godt. Begge stresser føreren og konsumerer oppmerksomhet, med den følge at blant andre Tesla, selve kongen av touchscreens, flytter funksjoner til nye knapper på eller ved rattet.

"...aesthetics should never trump usability, especially for products that could put people’s lives in danger" konkluderer Medium.com-artikkelen.

Vi argumenterer ikke mot teknologi og nye bruksområder, men for praktisk fornuft. Berøringsskjermer, web-grensesnitt, talestyring og flere er mulighetsdrivende, ektefødte barn av digitalalderen. Billige, fleksible, anvendelige – men ikke universelt forenklende. Det er ikke tilfeldig at de fleste biler fortsatt har 'analogt' speedometer og businessverden er full av kakediagrammer, stolper og kurver. Analoge grensesnitt på toppen av en stakk av digitale verktøy. Det samme gjelder for lysbryteren, ventilasjons-svitsjen og mange flere. At noe er mulig betyr ikke at det er nyttig. Kom gjerne med tilleggsfunksjonalitet, men ta ikke bort den enkle, intuitive varianten.

'Technology should be helpful, not painful.' Det enkleste ER ofte det beste, men kun hvis målestokken er anvendelse. Smarte produkter hjelper brukeren, ikke utvikleren.

---

Se også Hvilken virkelighet lever DU i?