Når ‘vente og se’ blir ‘vente og dø’
De fleste vi kjenner kan lett konstatere at ‘utviklingen akselererer’ – og gå videre i samme hastighet som før. Selvmotsigende og sant. Det kan ikke vare…
Bruker vi uttrykket ‘utakt med virkeligheten’, blir holdningen annerledes. ‘Utakt’ trigger et mulig trusselbilde. ‘Gjelder det meg?’ Svaret er at det gjelder alle. Etter i årevis å ha sluppet unna med ‘vente og se’, er det slutt. Fordi utviklingen akselererer. Hastigheten flytter ‘handlekraft’ fra nyttig til livsviktig.
Uten handlekraft er vi døende, og dramatikken forsterkes av det forskerne ofte kaller 2. ordens og 3. ordens effekter. Et spesielt sterkt eksempel er at den nordiske konsensus-kulturen ikke passer i en digital virkelighet. Lovpriset gjennom årtier som modell for positiv samfunnsutvikling og flate organisasjoner, er den gått ut på dato. Her finnes det ingen tid til utredninger og omstendelig konsensusbygging under motto ‘alle må høres’. Nå er det handling som teller. Handlekraft slår enighet, hurtighet slår grundighet, forståelse slår kompetanse. Avlæring blir en disiplin i stedet for et ønske. «The only way to win is to learn faster than anyone else» konstaterer forfatter, blogger og Silicon Valley entreprenør Eric Ries.
En annen overraskende effekt er at problemer faktisk kan bli borte hvis de feies under teppet. Vi diskuterte nylig (se Norge er best, men i hva?) hvordan norske myndigheter effektivt har feid behovet for digital ID under teppet i 30 år. Nå forsvinner både behovet og problemet, fordi GoogleID og FacebookID overtar. Da kan Norge kjøpe tjenesten i stedet. Billig, effektivt og funksjonelt fra første sekund. Ingen ønskesituasjon, men toget gikk og norske myndigheter sto igjen på stasjonen.
Martin Wolf diskuterer makroøkonomiske konsekvenser av de store globale aktørenes overnasjonalitet og størrelse i Financial Times 14/11/17.
Den digitale virkeligheten endrer verdigrunnlaget på bred basis. Immaterielle verdier overtar i stor grad for fysiske. Maktstrukturer og verdikjeder rives opp. FAMGA – de største digitale selskapene i verden – har ikke bare en verdi som nærmer seg Tysklands BNP, men har større innflytelse på samfunn og utvikling enn myndighetene – i mange sammenhenger. I tillegg styrer de store deler av verdensøkonomien ved å utnytte sin globalitet – gjør stort sett som det passer dem og kan holde hele verden som gisler – hvis det passer.
Konsensus-kulturen står for fall. Ikke fordi den var feil, men fordi verden har endret seg. Det er intet nederlag. Tvert imot – et glimrende grunnlag for nye suksesser – hvis vi gir slipp i tide. Å vente og se er det samme som vente og dø – i digitalalderen. Det er nå!
Se også …
Legg igjen kommentar
Du må være innlogget for å kunne kommentere.