Når skrivebordet lekker …

I gamle dager etterlignet PCen skrivebordet. I dag ER PCen skrivebordet. Kaotisk og kritisk – propp full av dårlig hukommelse. En bombe – eller som amerikanerne sier: “A disaster waiting to happen.”

Ikke nødvendigvis lett å innrømme, men PC-brukere flest oppfatter det som en tilnærmet katastrofe å måtte omstarte maskinen. Oppdateringer? Ny-installasjoner? Tillegg? Glem det! ‘Ikke kødd med maskinen min!’ Eller – med en alternativ innfallsvinkel (overskrift fra Financial Times forleden): ‘Pesky software updates keep us secure online — like, srsly’. Lisa Pollack tar oss igjennom en situasjonsbeskrivelse som er lett å kjenne seg igjen i, lett å smile av – eller bli skremt av.

PCen er overbestykket med ressurser som (mis)brukes på det groveste til å vedlikeholde egen uorden. Titalls åpne dokumenter, titalls åpne applikasjoner, hundrevis av vinduer, et tosifret antall ‘tabs’ i minst to nettlesere – og så videre. Summen får et gammeldags skrivebord der bordflaten ikke har sett dagens lys på årevis, til å virke ryddig. Er det rart vi vegrer oss for en omstart?

Hva så? Som Pollack påpeker – problemet er ikke kaoset, men sikkerheten. Brukerne utsetter selv de viktigste oppdateringene av redsel for å miste hukommelsen – rettelse: Huskelappen(e). En undertrykt utfordring som omsider får fortjent oppmerksomhet. ‘Hva gjør vi’ spør CIOer og sikkerhetsansvarlige, og vet av erfaring at å oppdra brukerne i beste fall er en langsiktig prosess.

Å kaste flere verktøy etter problemet er mulig, men ulystbetont: Windows-PCer flest er proppfulle av verktøy og apper som skal kompensere for en eller annen svakhet eller mangel. De koster mye, slåss seg imellom og skaper ofte ustabilitet – det motsatte av hva vi ønsker. Større kompleksitet er sikkerhetens garanterte fiende. Alternativet – som en europeisk CIO vi kjenner nylig bestemte seg for – var brutalt effektivt: En akselerert utfasing av 11.000 Windows-systemer til fordel for Macs. Av mange årsaker inklusive sikkerhet.

Apple fikset desktop-problemet for flere år siden. En omstart har ingen konsekvenser for desktoppen, gir verken ønsket eller uønsket ryddehjelp. Kaos eller ryddighet – det vi hadde, kommer tilbake – hver gang.‘Selvfølgelig fungerer det slik’ repliserer noen tenåringer vi kjenner, og stiller seg uforstående til problemstillingen: ‘Miste hva da? Det kommer jo tilbake…’

De har rett. Det skulle bare mangle. Hvorfor skulle noe gå tapt – uansett årsak – i 2017? Og hvorfor skulle vi tenke på å utsette en (sikkerhets-) oppdatering? Det er mange år siden en omstart tok flere minutter. Hvis den gjør det fortsatt, har vi andre utfordringer enn uryddige desktops å hanskes med.

«Technology should be helpful, not painful.» At de fleste av oss burde rydde – også skrivebordet – oftere, er en annen sak. Et positivt bidrag til bedre sikkerhet – når det skjer. Å oppdra brukerne er viktig, men ikke gjør sikkerheten avhengig av at oppdragelsen fungerer.