IoT - det er deg, det!

Digital transformasjon er data og datautnyttelse. Mye data, nye data, flere datakilder, dataflyt, større nøyaktighet, mindre avstand mellom (for eksempel) kunde og produsent. Og dataene – de kommer fra deg og meg!

Klart vi skal ha nye og flere sensorer. De koster lite, gjør mye og leverer uvurderlige data. IoT i praksis. Men en annen datakilde er enda bedre, billigere og lettere tilgjengelig: Du og jeg. Vi ser, vi er, vi har utstyret (telefonen), vi har kunnskapen. Og vi er sterkt underutnyttet.

Eksempel: Fortau og gangveier over det ganske land (og hele verden) er laget for og brukes av gående. Hvorfor sendes det daglig ut inspektører som skal se om alt er ok? Veibane, lys, hindringer, skader etc. Det virker, men det koster og er av blandet kvalitet. De går glipp av detaljene som mange brukere ser og irriterer seg over. Tilsvarende i næringsbygg, hoteller og utallige andre sammenhenger. Hva skal til for å aktivisere denne naturlige datakilden? Motivasjon og enkelhet. De må først tro, deretter erfare at det virker. Forstå ‘what’s in it for me’ og ha tilgang til en enkel rapporteringsmekanisme.

Det fungerer i praksis. Brukernes rolle som datakilde er i rask vekst – både som observatører/rapportører og som sjef for egne data. Statens Innkrevningssentral i Mo i Rana er blitt et stjerne-eksempel, med forbausende resultater både på datainnsamling og ‘business’. Hollandske myndigheter bygger om folkeregisteret og gir innbyggerne ansvar for vedlikehold av egne data. Motivasjon? Feil data, ingen lønn og/eller andre ytelser.

Terskelen for å aktivisere brukerne er ofte overraskende lav. Troen på at ‘det nytter’ – bekreftet av synlige og raske resultater, og oppfatningen at det ‘betyr noe for meg’ er ofte nok. I det offentlige rom får mange en positiv opplevelse av å bidra gjennom rapporteringen. Og hvem har ikke irritert seg over feil data og manglende mulighet til å gjøre noe med det?

I digital-alderen er brukeren en naturlig og nødvendig ressurs å utnytte bedre. Ikke i stedet for, men i tillegg til ‘dingser’ og sensorer i alle tenkelige former og sammenhenger. Det starter med innstillingen – hos systemutviklere og arkitekter: Se på brukerne som ressurser like mye som mottakere. Å omdøpe ‘klienter’ til ‘kunder’ virker banalt ved første øyekast, men fungerer. Rolleendring, nye øyne, nye ideer. Hollandske borgere er ikke ‘borgere’, men ‘kunder’. Innkrevingssentralens klienter er ikke lenger ‘skyldnere’ men ‘kunder’.

Liten endring, enorm forskjell, store resultater.