Serverless architecture
… høres like meningsløst ut som diskløs lagring. Hvorfor er det likevel interessant?
Begrepet serverless architecture dukket opp i utviklerkretser i 2012, men ble synlig på radaren først i 2015 – med microservices som ‘driver’ og AWS’ Lambda som trigger. Ideen er at brukerorienterte tjenester kan utvikles uten at en server er involvert.
Det høres ut som en selvmotsigelse, helt til vi innser at server-løsheten er billedlig mer enn fysisk. Serverne er ikke borte, men ute av syne – også for utviklere. Tilgangen på full-funksjons tjenester i alle former, størrelser og fasonger gjør det mulig å komponere ferdige løsninger direkte fra klienten. Ingen serverplatform, ingen servicebus, kun REST-baserte transaksjoner med nettleseren som hub og JavaScript som lim. At det ligger server-ressurser bak de fleste tjenestekomponentene, undertrykkes eller er underforstått. Det påvirker ikke konseptet.
Idet vi nærmer oss 2017 ser vi at ideen tar av. En utnyttelse av muligheter, en forenkling og en naturlig progresjon – med blant annet push fra microservices – som det er viktig å være klar over. Serverless architcture passer ikke over alt, men forbausende ofte – og oftere for hver måned som går, i takt med at nettlesere og verktøy for utvikling av klientlogikk og brukergrensesnitt blir bedre.
Et mål i rask bevegelse.
Se også …
Legg igjen kommentar
Du må være innlogget for å kunne kommentere.