La feilene blomstre!

Institute of Brilliant Failures. Ved første ‘ørekast’ høres det ut som en spøk, men er det motsatte og understreker en trend. Feil stiger i status.

Langt fra alle feil er briljante, som regel tvert imot. Poenget er at de fleste feil er verdifulle – og undervurderte. Vi har diskutert den stigende fokuseringen på og positive evalueringen av feil i flere runder det siste året – i analysen Bugs som feires, bloggen 'Embracing failure' er smittsomt og kommentaren Hvorfor Netflix alltid er oppe.

Hovedpoenget er alltid det samme: Feil er uunngåelige. Hvis de feies under teppet, er de verdiløse, kanskje negative. Hvis de brukes til læring, er de nyttige. Alle læreprosesser består av mange feil og noen få treff.

Den viktigste årsaken til at feil og bommerter, enten det gjelder biologiske hypoteser eller fallerte IT-prosjekter, har lav status, er måten de håndteres på. Når små feil feies under teppet og glemmes, er faren stor for at de vokser og blir til katastrofer. Tusenvis av IT-prosjekter og andre prosjekter som feilet, hadde svakheter fra starten av. Feil noen så, men ingen reagerte på.

At feil sjelden er briljante eller positivt spektakulære er en annen sak. Og når slike kombinasjoner oppstår, blir det typisk oppdaget i etterkant, ikke underveis. Som vår helnorske Linjeakevitt – en salgs- og markedsførings bommert på andre siden av kloden. Hvem hadde ventet at varene var mye bedre da de kom hjem enn da de dro? Eller Columbus, som skulle til India, bommet totalt og fant Amerika.

Institute of Brilliant Failures fikk nylig sin norske avdeling – annonsert i forbindelse med Innovasjonsdagen 2016. Med opprinnelse fra Holland og professor Paul Iske, og i samarbeid med Innomag.no. Hva den skal gjøre? Stimulere en positiv holdning til det å bomme.

Professor Iske har flere fasetter. I tillegg til Brilliant Failures, er han opptatt av optimisme, og arresterer både nordmenn og egne landsmenn for å være negative. Det er mye lettere å skaffe midler til å løse problemer enn for å skape eller utnytte muligheter, observerer han, og kommer med følgende eksempel: Å skaffe midler til å videreutvikle ekstra begavede barn er vanskelig, kanskje sågar kontroversielt. Å skaffe midler til et prosjekt som holder ‘krevende’ (begavede) barn i ånde slik at de ikke kjeder seg og skaper problemer, er en ganske annen sak.

Vi føler oss truffet. De fleste bør føle seg truffet – ikke minst i IT-sammenheng. Vi setter av budsjett-penger til det ene problemet etter det andre, mens mulighetene kommer nederst på listen. Faktum er at vi ofte gjør som Iske: Finner en måte å problematisere en mulighet på slik at vi får oppmerksomhet, kanskje sågar midler. Slik kan vi ikke ha det. Positivitet skaper energi og lyst. Problematisering gjør det motsatte.