Digitaliseringens største utfordring

… er forventninger. Med historien som målestokk forlanger vi detaljspesifiserte mål og bindende milepæler. Vi oppnår å bremse utviklingen og ødelegge mulighetene. Digital transformasjon betyr – blant annet – at veien blir til mens vi går.

Boktittelen ‘What got you here, won’t get you there’ passer enda bedre i dag enn da boken utkom for nesten 10 år siden. Den insinuerer - helt korrekt - at vi er programmerte. Praktisk talt alt vi gjør er basert på kunnskap og erfaring. Vi detaljplanlegger og spesifiserer. Det gir forutsigbarhet og trygghet. Derfor fortsetter deler av markedet å spot-digitalisere. Optimaliserer gamle og kjente prosesser, styrer unna mer grunnleggende og dermed krevende endringer.

Men digital transformasjon ER grunnleggende. Det ligger i begrepet. Den største og raskeste endringen noen sinne. En endring der kunnskap og erfaring like ofte er en hemsko som en fordel, og der forståelse er vår viktigste ressurs. Ikke teknologiforståelse, men endringsforståelse og digital forståelse (se analysen Digital Disruption og kommentaren Den eneste megatrenden.)

Programmerte skylapper gjør mange av oss lite egnet som drivere bak digital transformasjon. Vi kan like boktittelen ovenfor, men aksepterer den ikke. Vi sier at vi tenker annerledes, men gjør det ikke. Vi trenger ‘et skikkelig spark på skinneleggen’ – før det er for sent. Når noen andre har gjort det vi utsatte, hentet ut fordelene vi kunne og burde hatt. Business, kompetanse, kostnader, produkter, attraktivitet, andre elementer.

Vi trenger forbilder, eksempler, katastrofer og suksesser. Og trusler. Det ligger i vårt DNA. De fleste reagerer raskere på trusselsituasjoner enn på muligheter. Å reagere raskt er imidlertid ikke det samme som å reagere riktig. Når Uber forbys og straffes i mange land med loven i hånd, er det ingen ting i veien med hastigheten. Men det er historien som styrer og bremsene som dominerer.

I den andre enden av samme skala ser vi store og profesjonelle aktører som tar hånd i hanke med virkeligheten. Over hele verden – inklusive Norge – brukes tenåringer som ‘rådgivere’ for foroverlente organisasjoner. I artikkelen «Når eksperten er 12 år» serverte DN forleden klipp fra denne virkeligheten, med NRK og Telenor som eksempler. ‘Tenk ungt!’ er én av observasjonene i artikkelen. Hvorfor er de unge bedre? De mangler skylapper, de er digitale innfødte.

Dette er virkeligheten idet vi haster mot 2017. Og dette er utfordringen som skal håndteres for å gjøre 2017 til et godt år – uansett hvor vi er i organisasjonen og uansett hvem eller hva organisasjonen er.

Vi skal endre forventninger, ‘audit your mindset’ som professor Leiv Edvinsson sier. Er du klar for 2017?

---

Se også strategihåndboken for digitalisering, myPENDIUM nr. 10: Digitalt styrkeløft – IT mot 2020.