Når best practice blir worst case

“Det meste [i IT-miljøer] er blitt beste praksis” leste vi i datapressen forleden. En kraftig overdrivelse – heldigvis. For ‘best practice’ er like ofte en dårlig unnskyldning som et attraktivt mål.

Utfordringen med best practice er tredelt. For det første er målestokken i beste fall ullen. For det andre – når den ikke er ullen, gjelder den et annet scenario enn vårt. Og for det tredje: Best practice tar lang tid å erverve, formalisere og formidle. Innen den er formidlet og forstått, er sjansene stor for at den er utgått på dato – også i sitt hjemmemiljø.

Resultatet blir deretter: Ofte skivebom, kostnadsbom og forventningsbom. Ikke noe å stå etter – snarere tvert imot. En amerikansk toppleder (se Instill Best Practices – You’ll Go Nowhere Fast) med lang fartstid kom for en tid siden med følgende brutale dom: “Best-Practices is the new box of mediocrity”.

Best practice kan fortsatt være lærerikt og nyttig – med riktig tilnærming. Som erfaringsdeling, ikke oppskrift på den rette tro. Som vi diskuterte i kommentaren Meningsløs Best Practice for en stund siden.

---

Se også…

• Kvalitet – en meningsløs floskel?
• ITIL – kostbart og ineffektivt
• 9 utgåtte målestokker for IT
• Hvor mange meter IT trengs?