Helnorsk postkassefarse

Det skulle handle om digitale postkasser, men endte opp som en debatt om Altinn. Dermed forsvant både barnet, badevannet, såpen og resten uten at noen merket at det ble borte.

Så galt kan det gå. Da tåken lettet var noen få av oss blitt om ikke klokere, så i alle fall mer informerte. Nærmere målet var ingen.

Vi snakker om den digitale postkasse-debatten som raste i januar og tidlig i februar. Hele Norge skal ha digitale postkasser som Staten kan bruke. Snarest – for regjeringen har fått det for seg at digitalisering er viktig. Det var på tide, men vi har fortsatt vanskelig for å ta det hele på alvor.

Det butter allerede på begrepsnivå: Postkasser? Dette handler om digital informasjon, meldingsutveksling, sporbarhet og arkivering, ikke om post og slett ikke om kasser. Presiseringen er irrelevant for brukerne, men relevant for diskusjonen.

– Difi synes å fokusere på papir og brev som skal digitaliseres, observerer IT-direktør Wroldsen i Skatteetaten (CW 8/2/13). Touché. Frikoblingen fra papir er viktig for både diskusjonen, kravene og løsningen (se No paper, no pages, no printer, no problem).

Her er hva vi savner i debatten:

• Hvis vi kaller en spade for en spade – behovet er “pålitelig meldingsutveksling og arkivering” – blir det innlysende at lokal norsk nyutvikling er overflødig. Verden er full av begge deler i utallige varianter med like mangfoldige kvalitetsparametre. Hvis Norge og norske behov er så spesielle at intet av det som finnes kan brukes, er det på tide å omdefinere behovene.
• Hvorfor skal Staten bry seg med hvilke løsninger brukerne velger? I vår bok holder det med en sertifisering: “Her er tjenestene som tilfredsstiller kravene, velg det dere vil, send epostadressen til Skatteetaten og Folkeregisteret.” Digipost eller Altinn, Google eller Online.no – eller andre. Kravspesifikasjonen må utarbeides i alle fall, mange er interesserte og mange kan levere.
• I for eller mot Altinn-diskusjonen blir argumentasjonen ofte naiv: “Alle mener at Altinn er bra.” Etter hvilken målestokk? Sammenlignet med hva Altinn erstattet, er Altinn super. “Altinn er godt kjent og fungerer bra.” Men ‘bra’ er ingen målestokk. Altinn gjør en jobb. Ofte tilfredsstillende, men langt fra alltid. Med erfaringer fra sammenbruddene og rapportene i kjølvannet av dem, er det god grunn til å spørre om Altinn har en arkitektur som hører hjemme i 2013 og fremover, eller i 2005 og bakover. Arkitekturspørsmålet er essensielt på dette nivået, men ble knapt berørt i debatten. At Altinn finnes er ikke noe argument for å gi tjenesten nye, belastende og krevende oppgaver. Hvis Altinn beviselig er i toppklasse med hensyn til arkitektur, skalerbarhet, teknologivalg og åpenhet overfor fremtiden, er situasjonen en annen.

Med andre ord tror vi Difi er på riktig spor med anbudstankegangen, om enn muligens av feil årsaker. Vår foroverlente oppfordring er: Lag en realistisk kravspesifikasjon, ikke et utviklingsprosjekt. Det kommer nye muligheter hele tiden. Sørg for en spesifikasjon som gjør det mulig å utnytte dem.