Helse-IT: Pengene eller livet?

Hvor er pengene dine? I banken naturligvis. Trygt og sikkert. Tilgjengelige når du trenger dem. Via nærmeste minibank eller betalingsterminal. Som aldri er langt unna. Kan Helse-IT fungere like sømløst – med brukeren i førersetet?

‘For risikabelt’ hevder store deler av helse-verden. Her hjemme og i mange andre land. ‘For risikabelt i forhold til hva’ spør vi. Og spørsmålet kommer stadig oftere – i flere sammenhenger – heldigvis. For problemstillingen er høyst relevant. Helse handler om liv. Moderne ‘banking’ handler bare om penger.

Journalisten Larry Magid skrev en interessant kommentar om temaet på SiliconValley.com forleden, og beskriver blant annet hvordan han via en App får tilgang til sine journaler, legens notater og mye mer. Og hvor nyttig det har vært i enkelte situasjoner. Et drømme-scenario som fungerer så lenge han holder seg til samme leverandør av helsetjenester.

Hans problemstilling er med andre ord ikke tilgang, men samspill. Og referansen til banksystemet og minibanker er at når bankene kan ‘spille sammen’ slik at alle terminaler fungerer for alle banker, burde også helsesystemene kunne gjøre det. Det kan de. Det handler ikke om teknologi, men om vilje.

“Men helse er viktigere enn penger” hører vi tilbake. Udiskutabelt. Nettopp derfor: Vi får det til med penger. Helse er viktigere. Da må vi få det til med helse også. Utnytte mulighetene i stedet for å bortforklare dem. En tilsynelatende enkel prioritering. Systemer og teknologi finnes. Å koble dem sammen er overkommelig. Både i USA og Norge.

Ingen teknologi er risikofri. Vi må gi noe for å få noe. Banksystemene har funnet en akseptabel og funksjonell balanse mellom tilgjengelighet og sikkerhet. Dessuten: Bankene forvalter langt mer enn våre penger, de forvalter også vår økonomiske historie. Hvilket gjør det enda lettere å dra paralleller til andre områder der følsomme data er involvert.

Den viktigste påminnelsen i Magids kommentar er at slike systemer ikke skal utvikles. De finnes, brukes og er lovlige i land vi oppfatter som strengere enn Norge på helsefronten. Når norske ‘spesialister’ ikke finner gode nok systemer på markedet, har de enten sovet i timen eller misforstått oppgaven.

Nettbank- og kort-brukere vokter sine PIN-koder og kode-brikker som om det gjaldt livet. De samme brukerne er skikket til å forvalte sine egne pasientopplysninger. Som i likhet med penger er lite verdt hvis vi ikke får tak i dem når de trengs. Sist, men ikke minst: Vi forventer at helsepersonell er like pålitelige i sin omgang med våre data som bank-ansatte.

Vi vet ikke hvor proppene i systemet sitter. Men vi vet at vel fungerende, sikre, effektive og livgivende helse-IT-systemer kan settes i drift når som helst. Ikke over natten, men raskt. Uten langvarige utredninger, utvikling og prøveperioder. Med beslutningsdyktighet og målrettethet. Og kanskje en IT-diktator (se Gi oss en IT-diktator).

Vi velger livet fremfor pengene, men tar gjerne begge deler. Det er mulig.