Livet etter PCen…

…er allerede i gang. Det har bare ikke helt gått opp for oss enda. Hva er egentlig den store ‘revolusjonen’?

‘Data’ er svaret. Livet etter PCen starter den dagen dataene er borte. Frigjort fra PCen. Ikke en del av dataene, men alle. For mange av oss begynte migreringen – flyttingen – for 2-3-4-5 år siden. Med eksterne, IMAP-baserte epost-konti, back-office hos Google, CRM hos SalesForce og/eller andre. Smittsomt fordi livet ble enklere. Ingen synkronisering. Dataene bare er der – ’det du trenger når du trenger det’ som reklamen sier.

Og nødvendig i takt med at antall klienter per bruker øker. Når vi så spoler fremover til sommeren 2012, er den naturlige spørsmålsstillingen motsatt: Hvilke data ligger igjen på PCen? Privat er det ofte bildene og videoene, kanskje musikken. Ingen av dem veldig meningsfylte når Flickr, Picasa og mange andre kan ta alle bilder, videoer og tilleggstjenester for rundt USD 25 per år. Mens Amazon, iTunes og flere tar musikk og ’tilbehør’ for tilsvarende pris. På business-siden har vi flyttet oss [eller er i ferd med å flytte oss] til nivået der lokale data på PCen ikke bare er ‘lite lurt’, men forbudt. Risikabelt, tungvint, krevende – og så videre. En naturlig og nødvendig endring i såvel holdninger som praksis.

Post-PC livet er enklere for alle. For brukeren, som kan fokusere på tjenester og funksjoner i stedet for ufrivillig og ukvalifisert systemadministrasjon. For støtte-apparatet, som slipper å hjelpe brukerne med oppgaver og konfigurasjoner de ikke forstår. Og for tjenesteutviklere som kan konsentrere seg om oppgaven i stedet for plattformene. Alle vinner, mange venter og like mange er der allerede: “Jeg trengte egentlig ikke PCen, den kom aldri ut av ferie-sekken.”

Et stort skritt bort fra en plattform som var muliggjørende på 90-tallet, hemmende i 2012 og fremover.