Open Source – essensiell usynlighet

Å bli tatt som en selvfølge føles aldri godt. Ofte er det uunngåelig. For brukere flest er Open Source like uinteressant som elektronisk innsprøyting og Dolby Digital.

Det føles urettferdig for titusener av Open Source entusiaster som bruker store deler av livet på å utvikle, dele, diskutere, fantasere og skryte. Av hverandre og av resultatene. 300+ av dem var samlet på GoOpen i Oslo nylig – feiret hverandre, resultatene og ideene. Nyttig og nødvendig. IT-verden drives av Open Source. Men kampen for generell synlighet er tapt.

GoOpen og Open Source er ikke for folk flest, men for IT-profesjonelle. Som fra tid til annen trenger en påminnelse om teknologibalansen vi lever med, av og i. Kommersielle programvare-produkter konsumerer så stor del av vår oppmerksomhet at det er lett å glemme at Open Source er hva som får det hele til å fungere. Egentlig en bakvendt problemstilling: Open Source koster lite, krever lite oppmerksomhet, har høy effektivitet etc. - og glemmes i kaoset av lisenser, oppdateringer, kurs, sertifiseringer, zero-day-exploits og så videre fra de kommersielle produktene.

I denne hverdagen er det lett å glemme at det finnes alternativer til opptråkkede løyper. Ikke på alle områder, men på de fleste. At Alfresco går SharePoint en høy gang på flere viktige områder. At Wikipedia gjør underverker for utdannelsen også i den 3. verden. At norske kommuner installerer Open Source-baserte telefonsystemer, velger Open Source saksbehandlingsverktøy og web-plattformer til utdanningssektoren. Kommersielle aktører som taper, klager høylytt og presser etter beste evne via alle tilgjengelige kanaler. Business as usual? Ikke helt. Open Source er mer stuerent i 2012 enn i 2006 – takket være blant annet arrangementer som GoOpen.

En ny generasjon IT-profesjonelle kommer inn ‘nedenfra’ i både virksomheter og forvaltning – og har vokst opp med Linux på ‘gutterommet’ og Open Source i utdanningssystemet. De spør ikke om Open Source er OK, snarere tvert imot: De vil ha gode argumenter for å velge noe annet.
En naturlig utvikling som vi blant annet diskuterte i detalj i analysen Hvor ble det av Open Source? for et års tid siden.

Balansen mellom Open Source og kommersielle produkter/teknologier er med andre ord ikke statisk. Ulike forretningsmodeller gir ulike påvirkningsmekanismer overfor markedet. Penger og markedsføring driver den ene siden, entusiasme og resultater den andre. Naturlig. Derfor trengs arrangementer som GoOpen. Vi kan gjerne kalle det ‘markedsføring - open source style’.

På overflaten minner arrangementene til forveksling om tilsvarende ‘høymesser’ for kommersielle produkter - VMworld, Oracle OpenWorld, MDC etc. Under overflaten er forskjellen markant. Begge har en klassisk todelt – men vesensforskjellig – fokusering: Fra ’slik løser vi alle problemene’ og ‘se hva du kan få i neste versjon’ for sistnevnte, til ‘se hva vi har fått til med XXX’ og ‘prosjekt X og Y forandrer verden’. I tillegg til vekkelsespregede keynote-’andakter’ for begge kategorier.

Entusiasmen i Open Source leiren er alltid positivt smittsom, energidrivende. Interessant nok fungerer ‘underdog’-følelsen på samme måte: En stimulans til kamp mot en mer eller mindre reell urettferdighet: “Vi er viktige, men får ikke den oppmerksomhet vi fortjener” – eller – “vi gjør jobben, de andre stikker av med æren”. Igjen ‘business as usual’. Open Source hører hjemme på teknologi-nivå. Ute av syne for brukere. Naturligvis. Hvor ofte har vi ikke ristet oppgitt på hodet over 'Intel Inside'-stickerne på PCene de siste 15 årene?

Open Source har flyttet seg langt på 15 år. Internettet, Webben, Linux ble til på grunn av og med hjelp av Open Source – tankegangen, teknologiene, produktene. De som trenger å vite det, vet det. Å bruke ressurser på oppmerksomhet utenfor teknologinivå er bortkastet. Å opprettholde regelmessige lokale og globale samlinger for ‘troende’ og interesserte, er nødvendig. Entusiasme driver fremskritt. Raskere, mer målrettet, og med større bredde enn økonomiske motiver. Fordi deling er implisitt.