Ut med elektroniske tjenester

At ‘navnet skjemmer ingen’ er i beste fall en sannhet med modifikasjoner. ‘Elektroniske tjenester’ har kanskje historisk sus over seg, men passer dårlig på moderne IT-tjenester.

‘Elektronisk’ som forstavelse gikk ut på dato da alternativene forsvant – på 60-tallet. Sammen med manuelle eller mekaniske regnemaskiner, kalkulatorer, telefonsentraler og mye mer. ‘Elektronisk’ ble en selvfølge og unyttig som forstavelse. Siden har datamaskiner vært datamaskiner, utført databehandling og lagt grunnlag for først data-bransjen, senere IT-bransjen, IT-alderen – og millioner av IT-tjenester.

Rett skal være rett: Det er primært offentlig sektor i Norge som fortsatt klamrer seg til anakronismen. Men offentlig sektor i Norge er stor – og slett ikke antikvarisk (se Imbesill Offentlig sektor?). Tiden er overmoden for en synkronisering mellom begrep og virkelighet.

Hva med ‘efaktura’, ‘ehandel’ og tilsvarende? De er voksne og klarer seg selv. ‘E’ er en del av uttrykket, ikke historien.

Kan det være så viktig? Det er jo bare et ‘navn’! Ja, det er viktig, og nei, det er ikke bare navn. Det er en gruppe begreper med uheldig historisk slagside. Vi kan gjøre oss forstått i 2012 med uttrykk som ‘televisjonsapparat’, ‘grammofon’ og ‘elektronisk kalkulator’, men lukten av møllkuler er uunngåelig. Norsk offentlig sektor fortjener bedre. Kan vi bruke 2012 til å ta farvel med elektroniske tjenester for godt?