Nordmenn i musefella

Aftenposten fortalte forleden at nordmenn har flere museplager enn andre. Vi er ‘på skandinavia-toppen’. Danske forskere mener at bruksendring er løsningen: “Sett ned tempoet” er ekspertisens råd.

Det er vanskelig å ta oppslaget på alvor. Museplager er ingen spøk, verken for dem som rammes eller for arbeidsgivere. Imidlertid har vi vært av den oppfatning av 'sykdommen' var på vei mot utryddelse. Ikke dens eksistens, men dens årsak. For et tosifret antall år siden delte vi ut myke gummiballer til alle PC- (muse-) brukere. Å knipe eller kna ballen med musehånden 5 minutter eller mer hver dag, eliminerte 90% av plagene. Enkelte ville heller ha fjærbelastede klyper som kostet 10 ganger mer, men gjorde samme nytten. De fleste fikk inn vanen å bruke hjelpemiddelet mens de snakket i telefonen.

Siden har mange brukere – inklusive undertegnede – gått over til pekeplate. Etter 3 år med fingerbevegelser og 'gestures', flerfinger-bevegelser på mobilen, nettbrettet og pekeplaten, føles den gamle reptilen utrolig klønete. Og unaturlig: Nøyaktigheten i fingerbevegelser er vesentlig bedre enn for hele armen. Og mindre belastende.

Vår resept mot musesyke er derfor avliving. Av reptilen. Den har gått ut på dato. Nest beste metode er å trene fingre, hånd og arm. Noen få minutter hver dag.

Danskenes råd om å sette ned tempoet tar vi som en dårlig spøk – kanskje en moderne Molbo-historie. Det trengs ikke forskning for å komme til en slik konklusjon, som mest av alt minner om en gammel amerikansk morsomhet: “Hvis du får vondt i øyet når du drikker kaffe, ta skjeen ut av koppen.”