Tannløs Lady Algoritme

Aftenposten moret oss søndag 11/3 med en kommentar om hvordan algoritmene overtar styringen. Med aksjehandel, med våre valg av bøker og underholdning og etterhvert mye mer. Algoritmene personifiseres og fremstilles nærmest som magi. Til tider en trussel, et dyr som må temmes. Snakk om misforståelse.

En vrangforestilling som fortjener å bli avlivet. Algoritmer er systematiserte tankerekker – oppskrifter for beregninger, ikke magi. Og de har fint lite med Lady Ada Lovelace å gjøre. Algoritmene eksisterte lenge før Lovelace og Charles Babbage eksprimenterte med programmering tidlig på 1800-tallet. Euclids algoritme (største felles divisor) dateres helt tilbake til 300 år før vår tidsregning.

Magien er ikke algoritmene. Da ville Netflix og andre neppe legge dem ut for offentlig innsyn og inspeksjon. Riktignok finnes det mange hemmelige algoritmer som implementerer like hemmelige formler. Det er en annen side av helheten, og ikke den Aftenposten snakker om.

Magien er i dataene. Utallige dyktige programmerere kan lage tilsvarende algoritmer som de Netflix, Amazon og tallrike automatiserte børssystemer benytter. Men de har ikke dataene, realverdien. Uten data er en algoritme verdiløs. Data fra bruk og brukere setter Amazon, Netflix og etterhvert mange andre i stand til å gi gode råd – som følges. De styrer eller påvirker våre valg.

Legg merke til formuleringen ‘bruk og brukere’. Statistiske data fra bruk er vel og bra. De forteller hva som er populært og når, men ikke hvorfor. Det gjør brukerne selv. Og det var der den nye ‘rådgivingsbølgen’ startet. Brukerne kommenterer, diskuterer, kategoriserer og liker – og gir algoritmene det de trenger for å levere verdi.Om vi liker det? Et rungende ja. Rådene vi får fra iTunes, Amazon og mange andre er oftere gode og nyttige enn det motsatte. Styrer de oss? Nei. Kan de styre oss? Ikke hvis vi er bevisste og til stede i eget liv. Hvilket bringer på banen et kjent sitat etter den amerikanske spaltisten og forfatteren Sydney J. Harris: “Faren er ikke at datamaskiner skal begynne å tenke som mennesker, men at mennesker skal begynne å tenke som datamaskiner”.

Det er ikke algoritmene eller datamaskinene som styrer. Det er vi. Hvis og så lenge vi vil.