Biler og IT: På kollisjonskurs?

Vi skal ikke tro alt vi hører – og ikke alt vi leser heller. Sannheter de fleste av oss forlengst har gjort til en del av hverdagen. En annen evig sannhet er at alt har sin pris, og våre omgivelsers tilfeldige omgang med sannheten har definitivt sin: Vi er blitt skeptikere. Jo eldre vi er, desto mer skeptiske er vi – som regel og dessverre med god grunn.

IT-bransjen og teknologi i sin alminnelighet er muligens den beste demonstrasjon på forholdet. Avstanden fra hva media generelt og ‘kulørte fagmedia’ spesielt serverer av ‘nyheter’ og ‘fakta’ til virkeligheten er ofte foruroligende – til tider i en slik grad at de representerer bortkastet tid. Eksemplene dukker daglig opp – og én som i særdeleshet påkalte vår oppmerksomhet forleden, var følgende overskrift på digi.no: “Proppfull av IT, men kræsjer ikke”. Artikkelen handler om biler, som helt korrekt er proppfulle av IT – prosessorer, busser, sensorer, programvare, målere, paneler og så videre. Men – i motsetning til hva journalisten synes å tro – er IT-systemene heller ikke der så pålitelige som de burde ha vært. De krasjer riktignok sjeldnere enn Windows, men oftere enn vår mobiltelefon – og ofte nok til at enkelte bilfabrikanter for et par år siden startet prosjekter for å redusere kompleksiteten i kjøretøyene, med hovedfokus på nettopp IT og teknologi-komponenter.

Siden slutten av 90-tallet har programvare-problemer stått i kø for billeverandørene. De toppet seg i 2004/2005 – og spesielt for tyske biler. Vindusheiser og dørlåser som gikk amok på motorveien, takluker som åpnet seg tilfeldig, startsperrer som slo inn tilsynelatende tilfeldig – og hundrevis av andre feil som kom og gikk. Og årsaken var like ofte manglende robusthet i hardware som feil i programvare – og aller hyppigst kombinasjoner av de to: En defekt eller feiljustert bremselysbryter detekteres som transmisjonsfeil og stopper bilen, stråling fra en mobiltelefon-antenne blokkerer sikkerhetssystemet, bilens kontrollpanel rapporterer plutselig motorhavari mens motoren tikker ufortrødent videre, en vindusheis nekter å lukke vinduet fordi den allerede har registrert vinduet som lukket – og så videre i det uendelige. I rettferdighetens navn skal det nevnes at det er langt mellom feilene som har forårsaket ulykker eller livstruende situasjoner – heldigvis. Og i den grad slike feil skulle ha forekommet, kan vi ta for gitt at leverandørene har lagt ned stor innsats – ikke bare for å rette feilen, men for å minimalisere publisiteten. Det hører også med til historien at asiatiske biler har vært mindre utsatt for denne type feil enn europeiske og amerikanske.

Den evige sannheten om at ‘programvare alltid vil ha feil’, og at ‘større kompleksitet alltid vil gi flere feil’ gjelder med andre ord fortsatt – og like mye for biler som på andre områder. Formodentlig sørger testing og rutiner for at i alle fall de mest kritiske funksjonene er tilstrekkelig robuste til at feil med livstruende konsekvenser nærmest umulig kan oppstå. Men uhell skjer, og ‘umulige’ situasjoner oppstår – for biler, fly og andre innretninger der feil kan bli livstruende. Det tok mange år før det ble kjent, men da det første Airbus-flyet i sin tid krasjet under landing på jomfruturen, var programvarefeil årsaken. Piloten fikk imidlertid skylden og markedet kjøpte forklaringen.Nyere teknologi-historie er ganske sikkert full av lignende tilfeller – også fra før IT gjorde sitt inntog i avanserte mekanismer og innretninger. Vår erfaring med programvare kombinert med kunnskap om mengden IT som befinner seg i alle tenkelige produkter, burde imidlertid indikere hva vi bør legge vekt på når vi handler: ‘Aldri versjon 1.0’ er like viktig for biler og TV-apparater som for operativsystemer og tekstbehandling. Hvordan vi finner versjonsnummeret på TVens programvare? Spør forhandleren. Dessuten: En bil, TV, et kjøleskap, en printer eller en campingvogn som ikke kan få oppdatert sin programvare via Internettet er snart uhørt. For biler er det akseptabelt – og kanskje sågar å foretrekke – at oppgraderingene gjøres på spesialverksted – for forhandlerens regning. For rimeligere utstyrsvarianter er vi trolig på egen hånd – inntil det hele blir automatisert. Det ser vi frem til. [Se også lederkommentaren Dårlig programvare stimulerer WLAN markedet. ]