Dårlige idéer som aldri dør

Idéer som er gode nok, overlever. Det høres innlysende ut, men er ofte feil. Gode idéer overlever kun dersom de blir unnfanget på riktig tid, presentert på riktig måte og på riktig sted. De må kort og godt være relevante – i forhold til omgivelsene. Innlysende, det også.

Mindre innlysende er det at dårlige ideer har omtrent like stor sjanse til å overleve som gode. Overlevelse og suksess handler like mye om markedsføring som om egnethet for formålet.

Verden er full av eksempler på dårlige idéer som har klart seg forbausende bra. Enkelte går faktisk igjen: De dukker opp med jevne mellomrom. Fortsatt like dårlige, men setter likevel spor etter seg. Om vi holder oss til IT-segmentet er drømmen om universal-systemer, verktøy og løsninger som er like gode til ‘alle’ formål, et nærliggende eksempel. Et annet er distribuerte systemer.(*)

Og nettopp distribuerte systemer er årsaken til at temaet ‘dårlige idéer som går igjen’ er aktuelt. Etter å ha vært en stjerne på IT-himmelen på både 80-tallet og 90-tallet – og begge ganger feilet, kom ideen tilbake i 2005 – denne gangen ‘SOA’, Service Oriented Architectures. En snarvei forbi eller gjennom all verdens problemer med eksisterende og nye systemer. De gamle måtte ‘bare’ homogeniseres først. Deretter skulle de samarbeide, samspille og skalere i det uendelige.

Stor entusiasme, flotte plansjer, store ord. Idéen, tankegodset ligner mistenkelig på tidligere runder, og mens drømmen er behagelig nok, er idéen fortsatt like urealiserbar. Det drømmes om samspill, homogenisering og ubegrenset skaleringsevne, og markedet har kort hukommelse. Derfor lar det seg lure – enda en gang. Og mens pengene ruller, planer legges, plansjer og presentasjoner produseres og entusiasmen stiger, står utviklingen i realiteten stille. Sørgelig, men sant.

Lyspunktet i denne lite oppløftende erkjennelsen er at vår SOA-analyse (SOA – spennende og umulig februar 2006) ble det hyppigst nedlastede dokument fra myMAYDAY.com 8. uker på rad. Det vitner om genuin interesse – ikke bare for temaet, men også for vinklingen. Ryktene går, og vårt oppgjør med dansen rundt gullkalven – som i virkeligheten er laget av noe helt annet enn gull, har satt spor etter seg.

Hvordan kan vi unngå å falle for dårlige idéer – eller enda bedre: Hvordan kan vi lettere skille de dårlige fra de gode? Et åpent spørsmål siden tidenes morgen – som neppe noen gang vil få et universelt svar. Vi kommer imidlertid langt ved å bruke sunn fornuft, erfaring – og hodet. Selvtillit er en god egenskap. Dersom markedet – kundene – oftere våger å stole på instinktet, på magefølelsen og tar sjansen på å stille de dumme spørsmålene, ville dårlige idéer flest dø raskere. Visst er det lett å la seg forføre av flinke selgere og flotte presentasjoner, men hvordan er det med realitetene? Lar idéene seg realisere? Er det noe som skurrer? Er de testet? Finnes det referanser? Hvor lenge har de vært i bruk eller testet i praksis? Er ikke en gammel stormaskin-løsning fortsatt en gammel stormaskin-løsning etter at den er pakket inn i mer programvare? Hvordan kan ny programvare utenpå gammel programvare spare kostnader?

Den enfoldige kan spørre mer enn ti vise kan svare, og det er fortsatt slik at det ikke finnes dumme spørsmål, bare dumme svar.

Derfor: Spør mer – det lønner seg.

---

* Blant utallige dårlige idéer som har satt spor etter seg i IT-historien, finner vi – heldigvis – flest fra kategorien som ikke går igjen. De kom, demonstrerte omsider sin uegnethet, og forsvant. ATM er et glimrende eksempel, den universelt uegnede nettverksteknologien som skulle erstatte både Ethernet og en rekke andre teknologier. Da det gikk opp for verden hvor dårlig egnet ATM var til det meste, hadde teknologien allerede funnet veien inn i telenettverkene, der den i dag erstattes av nettopp Ethernet. Ironisk og kostbart. Andre gode og godt synlige eksempler er OSI nettverksstakken, Token Ring, MCI-bus’en, X.500 (katalogtjeneste), X.400 (epost). Noen av dem avgikk ved døden fordi det ble umulig å få dem til å virke, andre fordi markedet til slutt ikke ville ha dem eller fordi andre og bedre egnede alternativer kom dem i forkjøpet, atter andre overlevde i det lengste på grunn av en leverandør eller organisasjons sterke påtrykk eller markedsføring.