Bråvåkning: 'Data is the new Sand'
En hel verdens fokus på personvern har fått menigmann til å tro at deres data er verdt gull. Realiteten er langt nærmere null. Har personvernet forstyrret kontakten med virkeligheten – eller bommet på målet?
'Data is the new oil.' En flott analogi som har bidratt til forståelse for deler av den digitale økonomien siden den dukket opp i 2006. I mindre grad for persondata enn for andre data, men også der. Vi leter, borrer, utvinner, raffinerer, distribuerer, verdiøker, samler, resirkulerer og mye mer. I små og store datasamlinger. Perfekt for 10 år siden, bra for 5 år siden – men den begynner å skurre 'i kantene'. For mens vi (fortsatt) leter etter, utvinner og distribuerer fysisk olje, oversvømmes vi av data. Og mens det meste av råolje kan raffineres til noe anvendelig, noe med verdi, er det meste av dataene vi produserer og lagrer, fullstendig verdiløse. De resterende er - med få unntak - også uten verdi til de prosesseres og plasseres i en sammenheng. Også persondata.
Derfor fikk vi 'tingene-faller-på-plass'-følelsen da Tim O'Reilly lanserte en ny analogi forleden. Data is the new sand. Den klikket inn umiddelbart. Sand finnes over alt – i enorme mengder (28% av jordens overflate). Essensiell ingrediens i flere sammenhenger enn de fleste er klar over - og spesielt elektronikk (silikon). Og fullstendig verdiløs uten en kostbar og kompleks industriell prosess som omdanner råvaren og trekker ut verdi-komponentene.
Den nye analogien dukket opp som tittel på en fersk artikkel i The Information, der O'Reilly går i rette med fundamentale og utbredte misforståelser om data generelt, og persondata spesielt: Verdi, bruk, kontroll og rolle i den digitale økonomien.
Legg igjen kommentar
Du må være innlogget for å kunne kommentere.