2022: Gjenbruksåret

De fleste vi kjenner tror de er bra på gjenbruk. Sannheten er den motsatte. Vi er elendige. Det blir en utfordring i året som kommer. For når 2022 er tilbakelagt, vil året være karakterisert av ett eneste ord: Gjenbruk. Årsak: Varemangel.

Ikke dopapir og broccoli, men internasjonale handelsvarer – fra krydder til chips og spesielt tekniske varer. Som vi også var inne på i Strategiske føringer 2022 for kort tid siden. I mellomtiden er situasjonen blitt verre, signalene tydeligere. 2022 blir mangelens år. Derfor også gjenbrukets år. Og optimaliseringens år. 

En total omstilling fra hva vi har vært vant med: Skaffer mer når vi trenger mer. Og trenger mer gjør vi hele tiden, for optimalisering har vi ikke tid til. Tvert imot - vi sløser bevisst med billige ressurser, spesielt teknologiressurser. Og energi. For eksempel - vi pøser på med ny kapasitet – lagring, prosessering, båndbredde, skjermer, aksesspunkter, IoT-dingser og så videre så snart vi aner at mer kan være nyttig – eller bare 'kjekt å ha'. 

Fyller på, bygger nye systemer i hopetall uten å fase ut de gamle – glemmer avviklingen. Lagrer gigantiske hav av data med null verdi - 'just in case'. Bytter ut fullt brukbart utstyr med siste skrik - uten annen evaluering eller kvalifikasjon enn 'vi må ha det siste, det er best/tryggest/nødvendig …'. Fordi det er mulig - og lettvint. En spiral som måtte stoppe før eller siden – og som ironisk nok har en oppside når det stopper opp: Vi har mye å gå på. Ubrukte reserver i massevis - på mange områder. Vi trenger bare en ny innstilling for å utnytte dem. Optimalisere, ressursutnytte, gjenbruke, bruke et år eller to lenger enn 'planlagt'.

'Ikke noe problem' sier de fleste vi kjenner. 'Dette kan vi alt om'. 'Dette er hva vi har drevet med i årevis - forbedre, automatisere, optimalisere.' Sannheten er det stikk motsatte. Vi har ødslet. For noen tiår siden oppdaget verden (mer spesifikt, Vesten) at tid var vår mest kostbare ressurs. Menneskers tid. Dermed ble 'spare tid' det store mantra. Kjøp hva som helst, bare vi sparer tid, menneskelige ressurser. Færre 'hoder' er bra – for hoder er kostbare.

Det har lykkes på noen områder. Men det faktum at såkalte 'bullshit jobs' eksisterer i titusentall, forteller at også denne optimaliseringen har hatt, skal vi si - blandet suksess? En krevende diskusjon i seg selv - som i tillegg er lite fruktbar. 

Nå er vi her - og veien vi har kjørt på de siste 20 årene bråstopper. Vi må tenke annerledes, agere annerledes, prioritere annerledes. For vi - de fleste av oss , også virksomheter - har det vi trenger - en stund. Vi KAN møte en krise fordi vi har en ressursmessig fleksibilitet som ikke var planlagt. 

Men det kommer ikke av seg selv. Og her er vår korte oppskrift for å møte gjenbruksåret.

Første punkt er innlysende: Endre innstilling – new mindset – fra 'bruk og kast' til 'hva mer kan vi få ut' og hvordan. En selvfølge som forsvant for 40-50 år siden. Men 'nød lærer naken kvinne å spinne' gjelder fortsatt: Når noe ikke kan skaffes, blir kreativiteten deretter.

Andre punkt er planlegging - rettere sagt endring av planer, tilpasning til virkeligheten. Vi planlegger ikke med nyanskaffelser og oppgraderinger hvis ingrediensene/ressursene ikke kan skaffes. Å håpe at 'det løser seg' er uansvarlig. Å vente og se likeså - full fart mot stupet i stedet for å starte unnamanøvren idet stupet oppdages.

Og for det tredje - tilpasse forventningene til virkeligheten. Utviklingen går aldri bakover. Verden slik den var, kommer ikke tilbake. På et eller annet punkt i fremtiden kan det hendte at leveransekjedene igjen blir funksjonelle, kanskje sågar optimale, men da er verden annerledes. Produktene, prisene, tjenestene og mye mer. Det er hva forventningene må avspeile. Realisme.

Om tre år har vi (enda) en ny virkelighet. Proppfull av produkter og tjenester vi i dag ville oppfatte som 'nær eller over utgårdato'. Men som lever i beste velgående og kanskje brukes helt annerledes enn opprinnelig tenkt. Noen vil kalle det stillstand fordi mange av komponentene er gamle – etter fjorårets målestokk. Vi kaller det utvikling. Med en offensiv innstilling blir utfordringen å snu mangel til mulighet: Den nye situasjonen tvinger oss til å tenke nytt på områder som kanskje har fått minimal oppmerksomhet de siste årene.

Derfor - idet vi nærmer oss 2022 – kan det vi trenger være …

• færre data, ikke mer lagring (filtrering, rydding, kvalifisering, … – datascience)
• færre systemer og bedre dataflyt, ikke flere servere (avvikling, rydding, …)
• færre 'bullshit jobs', optimalisert kompetanse
• riktige brukerverktøy, ikke nye laptops og brett
• etc.
• … og kanskje selve rosinen i pølsen - mer SaaX: Software er ikke mangelvare.

Gjenbruk, rydding, avvikling og nye anvendelser, regimer, mønstre, kombinasjoner, ideer er også utvikling. Derfor: Innstilling, planlegging, forventninger. 2022 - here we come.