Software med sidevogn?

side car de competition sur un circuit, le singe en pleine action

Softwareutvikling med sidevogn høres ut som en dårlig spøk. Så viser det seg at nettopp sidevogn (‘sidecar’) seiler opp som et vesentlig bidrag til akselerert utvikling, enklere vedlikehold, høyere kvalitet og større åpenhet. Perfekt for en kaotisk verden der 'fix it now' har avløst 'setter det på prosjekt-lista' – fordi det står om liv. Noen ganger menneskeliv, oftere virksomheters liv eller profesjonelle karrierer.

Å diskutere med utviklingsmiljøer er alltid spennende, ofte inspirerende, enkelte ganger skremmende. Den siste varianten karakteriseres gjerne av alder. Ikke personers alder, ikke virksomhetens alder (selv om den kan være medvirkende), men metodikkens og holdningenes alder. Hvis den har stått stille i 10+ år, hvilket er forbausende alminnelig, er avstanden mellom praksis og muligheter formidabel. Leveransekvaliteten kan fortsatt være god, kanskje til og med 'god nok' isolert sett, men katastrofal i forhold til alternativet. Karakterisert ved (for eksempel) lav utviklingshastighet (verktøy, prosesser), krevende vedlikehold, høye ressurskrav (infrastruktur), lav fleksibilitet (tunge endringsprosesser), beskjeden skalerbarhet, og i beste fall moderat portabilitet.

Tilsynelatende en tirade av negativitet, men dette er virkeligheten. Så mye har bildet forandret seg på 10 korte år. Og så mye går lokale utviklingsmiljøer glipp av ved ikke å utnytte mulighetene. Hvilket bringer oss tilbake til 'sidevognen' - en mekanisme som ifølge fagmiljøer  vil turbolade moderne softwareutvikling. En nyhet for oss som lever på utsiden av utviklingsmiljøene, og et inspirerende bekjentskap. Pluss en påminnelse om nettopp avstanden mellom 2010 og 2020 – ikke bare for utviklingsmiljøer, men for måten vi leverer digitale tjenester på.