Klar for en nettbrett-strategi?

Strategimøter om nettbrett er interessante. Oftere på grunn av sin virkelighetsfornektelse enn sin kreativitet.

Det er blitt mange av dem det siste 3/4 året. Bra. En indikasjon på kontakt med virkeligheten – i alle fall hos noen. Ingen kan ignorere trykket fra brukerne og nettbrettenes potensiale. Like lite som sosiale medier og nettverk kan ignoreres. Vi må i det minste ha holdninger til dem, enda bedre planer med dem og aller helst: De inkorporeres i en strategi. 

Hvilket bringer oss tilbake til strategimøtene, hvor nettbrettenes egnethet til ulike oppgaver diskuteres tett og hett. Hva de er egnet til, ikke egnet til og hvorfor. Uheldigvis – kanskje naturligvis – får denne diskusjonen lett en slagside som gjør den mindre nyttig, på grensen til latterlig. For det første fordi egnethet nesten uten unntak diskuteres i et historisk perspektiv, med historiske referanserammer. Som om nettbrett (for eksempel) skulle konkurrere med PCer. 

For det andre fordi egnethet er dynamisk, og in the eyes of the beholder, som det heter. Dersom vi konsekvent hadde brukt egnethet som målestokk, ble det smått med innovasjon og kreativitet i verden. PCen er trolig det beste eksemplet. Den er i løpet av snart 30 år tatt i bruk til de mest usannsynlige oppgaver, oftere til tross for sin uegnethet enn på grunn av sin egnethet. Lav pris, høy tilgjengelighet og ditto kreativitet har gjort det urimelige først mulig, deretter attraktivt. Et annet nærliggende eksempel er SMS og ‘teksting’. Det finnes knapt noe verktøy som er mindre egnet til skriving enn en mobiltelefon. Likevel ‘tekstes’ det milliarder av meldinger hver eneste dag over hele verden.

Det burde være mer enn nok til å stoppe egnethets-diskusjonen. Den er unyttig. I våre strategimøter bør vi heller bruke tid på hva eller hvor nettbrettene kan bidra til å forenkle, fungere som muliggjørere. Det mangler ikke på eksempler i helsesektoren, transportbransjen, handel, salg, undervisning og mye mer. Når ballen først ruller, faller umulighetene som dominoer.

Da er det for sent å erkjenne at vi kastet bort tiden på å argumentere for deres umulighet. Brukerne er ikke bare våre kunder. De er også våre idéskapere, veivisere og samarbeidspartnere. Behandler vi dem slik?