Når DLD blir lillebror...

Publisiteten skulle tilsi at Datalagringsdirektivet er alvorlige saker. Som trussel eller verktøy, avhengig av hvilken side vi tilhører.

Vi tilhører trussel-siden (se Internettet: Sikkert som banken) fordi vi anser nytteverdien som verktøy for å være minimal. Imidlertid sitter vi igjen med en følelse av at hele sirkuset blir mindre enn et komma i en lang setning når vi leser hva FBI tillater seg – med eller uten lov.

Malware er et våpen. Det kan brukes til mangt – inklusive å fange kjeltringer. Som DLD. Men i motsetning til DLD er ‘plassert malware’ (her passer spyware unektelig bedre) ekstremt effektivt. Logikken er uangripelig: Virker det for motparten, virker det for oss.

FBI kaller det ‘Computer and Internet Protocol Address Verifier software’, EFF (Electronic Frontier Foundation) kaller det ‘overgrep’, og krangelen raser om hvor grensene går. Det er bra. Debatt gir større gjennomsiktighet, noen ganger positive resultater.

Spørsmålet vi kan stille for egen (Norges) del, er om vi har noe å lære eller noe å frykte? Vi tror det siste – fordi verktøyene inviterer til misbruk, akkurat som DLD.