Perspektiv

Hvor mye Internett-båndbredde vil du ha? Ubegrenset? Naturligvis – hvis den er gratis. Det blir den aldri, men dersom den ble nesten gratis, hvordan ville det påvirke måten vi tenker og planlegger på? Stemmer det at alle ressurser som er billige nok, overforbrukes til de er oppbrukt? Indikasjoner fra Asia støtter ikke en slik teori. Selv med 100 Mbps i privatmarkedet og 1 Gbps i bedriftsmarkedet er forbruksveksten omtrent den samme som hos oss. Hvorfor?

SPAM-mengden fortsetter å vokse. Minst 30% per år er et vanlig estimat, og synes å stemme bra med virkeligheten. Alle tiltak – tekniske, juridiske, mekaniske – glimrer med sin effektløshet. Betyr det at slaget er tapt, at epost er ødelagt som medium, og at vi må finne andre alternativer? Fra tid til annen dukker det opp analyser i media som trekker slike konklusjoner. Men ikke kjenner vi oss igjen i virkelighetsbeskrivelsen og ikke kjøper vi konklusjonene.

Googles nye nettleser har vakt behørig oppsikt, men er den verdt det? At vi får enda en Open Source nettleser forandrer vel fint lite? Er det ikke mer signifikant at Microsoft, med 70% av nettleser-markedet, intensiverer innsatsen for å få ut IE8? Eller er det riktig som enkelte hevder, at nå begynner et nytt kapittel i kampen om den nye plattformen?

Ungdommen vet ikke hva en cellereferanse er, og er svake på bruk av kataloger i filsystemet. Rystende? Snarere tvert imot. De er mer i takt med virkeligheten enn det meste av IT-segmentet – som etterspør feil kompetanse og kompenserer manglende kvalitet med større kvantitet. Er det rart prosjekter mislykkes?

Referanser er nødvendige og nyttige, ikke bare i forbindelse med ansettelser, men i like stor grad når viktige produkter, løsninger og teknologier skal velges. Eller er de egentlig det? Har referansebesøk degenerert til prefabrikerte og forutsigbare solskinnshistorier? I så fall er de bortkastet tid.

Kompetanse er en ubestridt velsignelse. Eller er det det? Kan kompetanse være farlig? Fagpressen fremmer en slik vinkling i kjølvannet av den bisarre situasjonen San Francisco kommune nylig befant seg i, etter å ha sparket sin nettverksansvarlige. Men hendelsen handler ikke om kompetanse. Den handler om ledelse – og spesielt manglende ledelse.

Begrepsforvirring er plagsomt – og uunngåelig i en verden med raske forandringer. Telefonen har forandret seg til det ugjenkjennelige på 15 år, vår omgang med underholdning er dramatisk forandret, og begreper som post, dokument og mappe er ikke til å kjenne igjen. Selv nykommeren “Cloud Computing” har forandret innhold i løpet av et fattig år. Er det rart markedet blir forvirret?

Kan vi leve uten Internettet? En umulig tanke for de fleste av oss – dersom ‘uten’ måles i dager. Men Internettet drives av energi, energi-prisene stiger, og kostnadene til drift av verdens datasentre vil 20-dobles fra 2005 til 2012. Det tilsvarer en bensinpris på over 200 kroner per liter. Til å leve med? Ikke uten kamp, og Norge er unikt posisjonert til å gjøre redusert energiforbruk til god business.

Ditt viktigste IT-verktøy er ikke SAP, Office, epost eller Windows, men nettleseren. Utallige IT-miljøer har ignorert denne sannheten i årevis, og sluppet unna med ignoransen (nesten) uten skrammer. Nå nærmer vi oss timeout. Firefox 3 er ikke den optimale nettleser for alle miljøer. Det er heller ikke IE. Poenget er at vi har valgmuligheter og at valgene har konsekvenser. Å ikke gjøre et valg betyr at andre velger for oss. Er det slik vi vil ha det?

Visst vil vi bli kvitt lekkasjene. Ikke bare det: Vi vil gjerne vite om det dersom lekkasjer skjer. Men er mer teknologi svaret enda en gang? Leverandører av Data Leak Protection mener det. Vi mener noe annet. Hva mener du?