Analyse

Nye Web-tjenester er vel og bra, men er de til å leve av? Google klarer seg åpenbart utmerket på annonser, men kan Microsoft og andre følge – og leve av – samme modell? Dessuten: Hvordan få med seg kundene fra dagens plattformer over til morgendagens uten at avskallingen til konkurrenter som Google blir for stor? Det er Microsofts største utfordring.

Gigantisk, allsidig, misbrukt, misforstått – og i høyeste grad medansvarlig for PC-revolusjonen. Det er ikke småtterier som hviler på regnearkets skuldre. I disse dager viser nettopp regneark veien til neste generasjon av applikasjoner.

Mashups! Assosiasjonen går lett i retning av pappmasjé, saks, lim, papir og kanskje litt maling. Utstyr for å lage modeller – raske, billedlige fremstillinger som visualiserer noe som skal lages eller utvikles. Og analogiene er der. Mashups er Web2-alderens klipp-og-lim, snarveien til å vise frem nye applikasjoner og anvendelser.

Virtualisering på prosessornivå og rimelige flerkjerne-prosessorer skaper nye og overraskende muligheter: I overskuelig fremtid vil et databasesystem, en applikasjonsserver, en web-tjener og en lang rekke andre produkter og løsninger, bli levert som komplette pakker - med OS, for direktekjøring på en virtuell maskin.

Hvordan kan det ha seg at vår trådløse hverdag synes å inneholde minst like mange kabler som før? Visst ser vi forbedringer i kjølvannet av WLAN, GSM, GPRS og Bluetooth, men medaljen har en bakside: Til og med øreproppen trenger en lader. Det samme gjør musa, mobiltelefonen, PCen og PDAen. Og aksesspunktet, USB-HUBen, subwooferen og kameraet. Flere dingser, flere kabler.

Bildet klarner, bitene faller på plass. Vi ser langt mer enn konturene av Googles 'grand plan'. Den lover dårlig for både Microsoft og andre aktører i bransjen - og godt for markedet i sin alminnelighet. Er det derfor Microsoft har utsatt Vista og Office 2007?

Først kom Ruby on Rails på banen tidlig i 2005. Så ble det stille til vi nærmet oss årsskiftet. Da ble det fart i sakene. Vi snakker om utviklingsverktøy for 2. generasjons web-applikasjoner – basert på Ajax-metodikk, og som med rette kan kalle seg Web2.

Begrepet Web 2.0 får oss (fortsatt) til å fryse på ryggen. ‘2.0’ gir et skinn av å være distinkt, klart, en standard eller i alle fall en spesifikasjon. Men Web 2.0 er langt nærmere det motsatte. Ullent, tåkete og så videre, og brukes deretter. Tiden er overmoden for å gi uttrykket et innhold. Klarer vi det?

Kan Google forrykke maktbalansen i markedet? Har Microsoft det som skal til for å tilpasse seg en virkelighet der verktøy, web og Internett overskygger operativsystemer, desktop og klienter?

SOA angriper relevante problemer med tilsynelatende urealistiske hjelpemidler. Historien er full av eksempler på tilsvarende luftbobler som aldri har blitt noe annet enn nettopp det - CORBA, DCE, DOM, DOE og så videre. 
Er SOA annerledes eller kaster vi bort tiden?