RaspberryPi-effekten
Girl with lizard on shoulder sitting at the wooden table and building robot at home for school science project
Den lille britiske rakkeren er ingeniørers drøm. Liten, billig, kapabel, tilgjengelig og kanskje aller viktigst: Enkel å bruke. Men det er ikke ingeniørenes 'feil' at RaspberryPi forandrer verden.
Etter tre produkt-generasjoner og nærmere 30 millioner enheter er det ingen som ler av eller avfeier RaspberryPi. En utrolig historie som starter med 80-tallets BBC Micro, fortsetter med en 'akademisk entusiast' som ikke kan fatte at søkingen til digital-tekniske studier faller, og bestemmer seg for å gjøre noe med det.
Og akkurat her ligger langtidseffekten av fenomenet. Mens den anvendelige 'dingsen' dukker opp i ubåter, oljeplattformer, datasentre og satellitter, er det tenåringer og skoleverk som skaper fremtiden. Millioner av ungdommer fra 10 år og oppover har det moro med teknologi. Ufarlig, billig og spennende teknologi som utfordrer kreativiteten med lav terskel.
De fleste lærer og går videre, men utrolig mange blir bitt av basillen. Får energi av mulighetene, leker seg til kunnskap og erfaring vi for 10 eller 20 år siden bare kunne drømme om. Og blir preget for livet.
Om 5 til 10 år flommer disse ungdommene ut i næringslivet med 'fargede' oppfatninger om hva som er teknisk og praktisk mulig. De fleste uten RaspberryPi, men med erfaringen, referanserammene og verktøyene. Det får konsekvenser. Forutsigbare konsekvenser fordi tilsvarende har skjedd en rekke ganger tidligere.
Da transistoren ble tilgjengelig og (relativt) rimelig på 60-tallet, dukket det opp tusenvis av små og litt større byggesett. En generasjon teknisk interessert ungdom fikk økonomisk og praktisk mulighet til å 'fikle og lære' - og ble drivkraften bak en eksplosjon av analog og digital elektronikk 10 år senere.
En ny bølge, denne gangen med billige mikroprosessorer og andre digitale komponenter som 'trigger'. BBC Micro, Sinclair, Amiga, Commodore og mange flere bygget fundamentet for PC-tiåret - 80-tallet. Hobbyister og skoler snekret PCer av standardkomponenter, og ble 'PC-eksperter'. Titusenvis av selskaper sloss om å lage bedre og billigere komponenter, og omfavnet først MS-DOS, deretter Windows som fellesnevner (plattform), ikke best, men enklest – raskeste vei til markedet.
Dermed ble PC-bølgen til Windows-bølgen. En re-orientering fra hardware til software for en ny generasjonen – og skoleverket. Hardware som eksperiment-plattform forvitret, mens software var det nye mantra og bygget grunnmur for blant annet spill-generasjonen. 2000-tallets spill-spill-spill kan se unyttig ut i forhold til foregående generasjoner, men leverte underverker på grafikk-fronten som vi har høstet fruktene av i inneværende tiår. For eksempel er 'cryptovalutaer' uten grafikkprosessorer som motor, nærmest utenkelig. I scientific computing, AI, ML og på mange andre områder - langt borte fra grafikk - har GPUene vært muliggjørere og levert ekstreme resultater.
I dette perspektivet er inneværende tiårs 'return to hardware' med RaspberryPi, Arduino og flere ved første øyekast et avvik. Realiteten er en annen. De unnselige nykommerne åpner en ny verden på samme måte som transistoren på 60-tallet. Flytter digital teknologi fra gruppen 'datamaskiner' til 'hva som helst'. Fra (relativt) kostbar til ultrabillig. Serverer digital realisme, forståelse og muligheter til nye generasjoner: Forskjellen mellom elektronikk-generasjonen og digital-generasjonen er forventningsnivået. For den nye generasjonen er det en selvfølge at alt kan 'snakke' - i teknisk forstand. Trådløst eller på annen måte. Det som ikke kan snakke, er ikke interessant. IoT er et faktum. Om det er produksjons-maskiner, transportcontainere, portåpnere eller pacemakere - kommunikasjon og lokal intelligens er en selvfølge.
Det hadde det vært også uten RaspberryPi, men den lille briten er en tydelig akselerator. Som komponent og som fristelse: Digital-teknisk utdannelse er spennende igjen, en ny generasjon entusiaster med nye referanserammer 'strømmer' til markedet – som utviklere, ideskapere og konsumenter. For oss som ansetter – uansett om det gjelder software, systemer, brukergrensesnitt, drift, prosjekter eller annet: RaspberryPi på CVen er positivt, spennende, kanskje sågar viktig. DET er RaspberryPi-effekten - i 2019 og i 2025.
Se også...
Legg igjen kommentar
Du må være innlogget for å kunne kommentere.