Nye tjenester, drepende lisenser

Lisensavtaler har vært et av bransjens nødvendige onder i 30+ år. Ofte uleselig skvalder som stort sett koker ned til 'betal  og stikk', eller litt mer ordrikt: 'Du betaler, vi lover ingen ting og beholder alle rettigheter.' Enda godt vi er på full fart fra software til tjenester.

Overgangen til tjenester hadde potensiale til å bøte på 'elendigheten'. Tjenester trenger en tjenestespesifikasjon, kanskje en bruksavtale, ikke en lisensavtale og slett ikke ansvarsfraskrivelser i alle bauger og kanter. 

Det begynte godt, men varte kort. Energiske nykommere tenkte og agerte annerledes, men ble raskt overkjørt av gamle travere som heseblesende omstilte seg fra produkter til tjenester, og fikk med lisens-nissen på lasset. Vi fikk tjenestelisenser som til forveksling minte om sine eldre søsken. Noen ganger rent stammespråk for jurister, andre ganger meningsløst skvalder som få forsto og alle ignorerte.

Endringen har vært negativt smittsom. I 2019 er enkle, tydelige bruksavtaler sjelden vare mens lisenser eller lisensavtaler dominerer - ofte i forkledning, også hos relative nykommere i den heldigitale verden. For eksempel norske Jottacloud, som virkelig ga oss vann på mølla forleden.

Epost-meldingen startet pent med å annonsere ‘oppdaterte brukerbetingelser’. Noen linjer senere handler det plutselig om 'brukervilkår' uten at vi lar oss affisere nevneverdig. Det er fristende å trykke 'slett' og gå videre, men formuleringen "... private kontoer ikke skal brukes til å lagre data for kommersiell bruk" vekker vår interesse. Hva betyr 'data for kommersiell bruk'?

Nysgjerrigheten tar overhånd og vi fortsetter via lenken i eposten til et dokument med overskriften ‘Brukerbetingelser'. Fortsatt ingen lisens, dette lover godt.

Det ruller på med delvis meningsløs prosa iblandet instruksjoner som hører hjemme i en brukerveiledning. Et eksempel på førstnevnte er følgende: «Individuelle og Familiekontoer kan ikke benyttes til å lagre data i kommersiell sammenheng, og er gitt med lagringskapasitet og funksjoner i henhold til valgte abonnementsplan.» Forstå det den som kan.

Fra kapittel 6 går det virkelig utforbakke - med overskriften ‘Lisens til å bruke tjenesten’. Uten varsel omdøpes ‘brukerbetingelsene’ til ‘lisensavtalen’ og vi får klar beskjed: «Jottacloud gir deg en ikke-eksklusiv, ikke-overførbar lisens til å installere og bruke Tjenesten innenfor det angitte formål.» Hvordan en tjeneste kan installeres, blir ikke nevnt. Tydelig klipp-og-lim fra en historisk og lite vellykket software-lisensavtale. Meningsløst.

I fortsettelsen presiserer Jotta at betalinger ikke refunderes, mens de forbeholder seg retten til å avvikle hele tjenesten med 30 dagers varsel. Også betingelsene kan - uten restriksjoner - endres med 30 dagers varsel mens kunder oppfordres til (og premieres for) å kjøpe årsabonnemet. Det blir som å leie leilighet for et år med forskuddsleie - og forbehold om at den kan bli revet eller ombygget med 30 dagers varsel. ‘Useriøst’ er en mild karakteristikk. Tatt i betraktning at kundegruppen primært er konsumenter, blir ‘skandaløst’ mer passende.

Vår hang til å lese avtaler, lisenser og 'vilkår' har forårsaket utallige hoderystelser og mange 'smil i skjegget' i flere tiår, alltid med den samme avsluttende observasjon: Årsaken til at leverandørene slipper unna med elendigheten, er at få leser dem. De få som forsøker, gir gjerne opp etter noen avsnitt – fordi innholdet er enten uforståelig eller uakseptabelt. Vi lukker øynene, trykker ‘delete’ på opplevelsen og går videre. ‘Det går nok bra.’

Men enkelte ganger blir opplevelsen for ‘sterk’ og useriøsiteten for tydelig. Da er det bare én ting å gjøre. Oppsigelse. Det skjer for vår del ca. hvert annet år. Jottacloud er oppsagt. Selv om vi ikke får pengene tilbake. 

---

Se også ...

• Vi sletter alt...
• Frigjøring: IT uten lisenser