(U)farlige roboter

Roboter kan kjøre bil, men ikke åpne ølbokser. Det høres greit ut, men er et underlig paradoks: Boksåpning burde være trivielt!

I boken WTF (What's the Future) gir Tim O'Reilly blant annet følgende gode råd: 'Hvis en robot kommer for å drepe deg, lukk døren.' Stort klarere kan ikke den fortsatt enorme avstanden fra mennesker til roboter formuleres. Dr. Michio Kaku tar en annen, men like fornøyelig vinkling i The Future of Humanity:

"We often forget that today's robots are glorified adding machines, without self-awareness, creativity, common sense, or emotions."

Tankevekkende: Mens vi utpeker det ene året etter det andre til 'AI-året', er robotene som styres av AI-teknologi, så enkle og smale at alt snakk om intelligens blir meningsløst. Vi lar oss imponere over at en (fysisk) robot kan gå trapper eller stupe kråke, men bevegelighet og motorikk er fortsatt skrøpelig i forhold til de enkleste insekter.

Det er på tide å kjøre diskusjonen over i et mer nøkternt spor. Autonome biler er imponerende, styres av softroboter og leverer bedre enn mennesker flest på sitt smale område. Kjøre tog og bane er enklere fordi omgivelsene er mer forutsigbare, og derfor langt mer utbredt. Men mens media og andre kanaler presenterer utviklingen som truende, er det i realiteten verktøy vi snakker om. Og nettopp verktøy er ‘mekanismen’ som har flyttet oss fremover siden steinalderen. Enda sterkere: Evnen til å skape og bruke verktøy er den viktigste forskjell mellom mennesker og andre pattedyr.

Ubalansen i diskusjonen (som fortsatt er sterkt påvirket av Star Wars (1977) og 2001: En rom odyssé (1968)) kom ekstra klart til uttrykk da en robot på et av Amazon's 'fulfillment centers' (et moderne ord for lager) sendte 40 personer på sykehus nylig. Hva hadde den gjort? Vært litt hardhendt og punktert en boks med bjørne-spray – pepperspray mot bjørner.

Roboter har problemer med den fysiske virkeligheten fordi sensorene er underutviklet. I tillegg til motorikken er sensor-apparatet hos mennesker, dyr og videre ned til insekter fortsatt unikt. Å få en robot til å spontan-reagere på kontakt med væsker er ekstremt krevende. Uansett hvor på kroppen vi måtte komme i kontakt med olje, vann eller annet flytende materiale, kan vi spontant angi konsistens, temperatur, område og andre karakteristika.

Markedet trenger en realitetskorrigering av forventningene – som de to bøkene vi refererer til ovenfor og mange andre bidrar til. Roboter er verktøy, ikke trusler. De inneholder varierende mengder av AI, men er lite intelligente. De har ikke egenskaper som mennesker, verken mentalt eller fysisk. Kommune-Kari og Digifrid er flotte verktøy med beskjeden intelligens og stor utholdenhet. Tekst-til-tale tjenesten Amazon Polly er totalt uintelligent, men ekstremt nyttig på flere områder enn vi har oppdaget enda.

Igjen er markedets største utfordring forståelse. Vi haster avgårde, tror AI er vanskelig, roboter/softboter både truende og fristende, men tar oss ikke tid til å forstå. Dermed går vi også glipp av verktøy som ikke bare kan flytte oss og virksomheten fremover, men som er nødvendige for å henge med i svingene.

En god start for å gjøre noe med forståelsen – i tillegg til nevnte bøker – er analysen AI: Nå er det din tur.