Årets ord 2022: Gjenbruk

Tidlig ute, men tegningen er klar - og konsekvensene treffer alle. I 2022 vil mangelvare bli en 'bestselger'. Og gjenbruk en nødvendighet. Fra kompetanse til kraftlinjer - og alt imellom.

En alvorlig, men entusiastisk klient/abonnent ringte rett før jul: "Dette er årets viktigste artikkel!" Han snakket om '2022: Gjenbruksåret' – og i all ærlighet, vi ble overrasket. Men entusiasmen var genuin.

Vår klient er leder for en relativt liten virksomhet med noen hundre ansatte og internasjonal orientering. Triggeren for tilbakemeldingen ligger i erfaringene det siste halve året: Leveranseproblemer, forsinkelser, produktmangel – fra (i deres tilfelle) kjøretøyer og tekniske systemer til arbeidskraft. 

Hvilket bringer oss til hans andre poeng, som ikke ble nevnt i vår artikkel, og som han mener vil ha de største konsekvensene allerede de neste månedene: Hoder. Vi får ikke tak i arbeidskraft. Ikke halvkvalifisert engang. I første omgang fordi den internasjonale mobiliteten er mindre (reise/pandemi-restriksjoner), i andre omgang fordi det tar lang tid å bygge kompetanse.

Og det handler like mye om praktisk som akademisk kompetanse. For eksempel lastebilsjåfører, som hyppig har vært i nyhetene de siste månedene. Selv om 'hodene' finnes, mangler de praktisk og forståelsemessig kompetanse på store doninger i ekstreme værforhold. Som vi har rikelig av på våre kanter denne vinteren. Kompetansen bygges ikke på en uke eller en måned, og heller ikke digitalt. Og bildet er tilsvarende for utallige andre disipliner – fra software-utvikling til vedlikehold av industri-maskiner og oljeplattformer.

Hva gjør vi? Vår entusiastiske abonnent mener å ha løsningen - og takker for 'et spark på skinneleggen': Vi har kun én mulighet, mener han – og refererer med en viss humor til ordtaket om at 'nød lærer naken kvinne å spinne'. "Vi starter året med en kritisk gjennomgang av all ressursbruk. Hoder, tekniske ressurser, tjenester, energi, lokaler, transportmidler – alle innsatsmidler. Spør hvordan vi kan utnytte hver ressurs bedre, og ikke minst 'kan noen andre gjøre dette like godt eller bedre, så vi får frigjort ressurser?' " Hovedpoenget er at alle sløser – fordi vi har vent oss til at det er mulig. Det kan sågar ha vært riktig ut fra den rådende ressurssituasjonen. 

Nå ser verden annerledes ut, og endringshastigheten tiltar. Hvis dette skal håndteres 'med hodet over vannet', må vi starte mens vi fortsatt har handlingsrom. Alle har 'noe å gå på', men reservene er null verdt om de ikke brukes før de 'fordamper'. Målet er å unngå tvangssituasjoner. Da er valgmulighetene borte.

Derfor videreformidler vi oppfordringen med samme entusiasme: Start året med en kritisk gjennomgang av all ressursbruk. Og en like kritisk re-definisjon av hva som er 'godt nok' – fra mobiltelefoner og laptops til lokaler og kjøretøyer.  Tro ikke et øyeblikk at alle – eller noen – ressurser vil forbli uberørt av endringene som ruller på. Overlevelse krever forberedelse. Og kontinuerlig digital transformasjon.