Hva skal vi med uavhengighet?

Vi søker uavhengighet, men ender opp med plattformer. Alltid. Men er plattformer så ille? Kaster vi bort tid og energi på søken etter noe vi egentlig ikke vil ha? Svaret er ubetinget ja. Det vi trenger er kontrollert avhengighet. Er det mulig?

Praktisk talt uansett hvor vi snur oss i tekniske miljøer, er svaret det samme. Kanskje ikke umiddelbart, men når vi kommer litt inn på klingen: Drømmen er leverandøruavhengighet og kompatibilitet, mens virkeligheten er plattformer og låsing. Med uavhengighet kan vi velge fritt, gjøre som vi vil, bli mer fleksible, ta vare på akkurat våre behov. I realiteten bruker vi ikke muligheten til uavhengighet når den ligger foran oss en gang. Hvordan kan det ellers ha seg at vi sitter med mye av den samme 'røkla' som for 5 og 10 år siden? Gjerne i nye versjoner? Kom ikke å si at det ikke var mulig å gjøre endringer underveis. Muligheten er der hele tiden, ved hver eneste korsvei. Men vi velger - som regel - det gamle sporet. Windows, Office, Oracle, IBM, Google, Samsung, Apple, … Det er enklere, vi sparer tid – og 'tid er det vi har minst av, ikke sant?'

Er det på tide å torpedere drømmen, forholde seg til virkeligheten og skape målestokker som både er oppnåelige og som virker? Her er poenget: Når vi ønsker oss noe annet enn det vi har - og aldri gjør noe med det, avgir vi muligheten til å styre. For eksempel – og dette er virkeligheten for titusenvis av IT-miljøer fra de siste 5 årene: Vi industrialiserer IT ved å fase inn tjenester utenfra i stedet for egenproduserte tjenester levert fra egen-driftet infrastruktur. Et perfekt tidsskille, og startpunkt for å gjennomføre den frigjøringen vi har snakket om i flere tiår. Fra lisensavtaler og lisensjegere, fra innelåste data, kompliserte endringsregimer, tungdrevne systemer og enorme regninger. Eller ingen av delene - bare én eller flere plattformer og relasjoner som ikke passer lenger.

Likevel velger de fleste 'minste motstands vei' - å beholde plattformen og leverandøren(e), å overse utfordringene. Og ruller inn Azure-tjenester som gir minst mulig forandring, færrest mulig forstyrrelser. Men var det ikke forandring vi ønsket?

Nei - forandring var drømmen. Det vi egentlig ønsket, men ikke kunne si høyt, var enkleste vei ut.

Vi kritiserer ikke valget, men observerer at tyngdekraften ofte veier mer enn behovene i beslutningsprosessen. Ved å unnlate å gjøre tydelige og bevisste plattformvalg, fjerner vi muligheten til å styre prosessen. Til å velge hva som er riktig for oss, hvorfor og hvor lenge. Sistnevnte er et poeng i seg selv, som vi også var inne på nylig: Tidsperspektivet. Uansett hvilke endringer vi gjør, sørg for å ha en plan eller en tydelig oppfatning av hvor lenge den skal vare og hvordan vi avslutter – exit-strategien. 3 år er en evighet.

Når vi erkjenner at reell uavhengighet er det amerikanerne kaller 'a pipe dream', har vi banet vei for bevisste plattformvalg – for 'ekte' diskusjoner om behov, fordeler, ulemper, kostnader, egenskaper etc., uten underliggende, uuttalte motiver. Alle vinner - også leverandører og partnere, som kan konkurrere på leveranse og betingelser i stedet for følelser og historie. For IT-tjenester, lokaler, transportmidler, verktøy og mye mer. Det betyr ikke nødvendigvis at vi bytter plattform(er), men at vi vet hvorfor vi har de vi har. Og hvorfor vi ikke byttet.

Endringen - vi liker å kalle det en virkelighetstilpasning – er energidrivende fordi vi automatisk flytter fokus til muligheter. "Vi velger XYZ fordi vi da kan …" i stedet for den defensive "vi kan ikke velge XYZ fordi vi er avhengige av P og må støtte Q …".  "Vi kan ikke velge Google fordi vi er avhengige av Office" er ingen forklaring, men en bortforklaring. Det er de vi skal til livs.

I et utvikler-spor på Quora kom følgende spørsmål forleden (lett omskrevet): "Når Visual Studio og tilhørende verktøy på Windows er så bra, hvorfor velger mange likevel Linux/Unix-baserte plattformer for utvikling?" Blant tallrike interessante svar, kom det kontant fra en som nylig hadde flyttet inn i Windows-sfæren: Utviklingsverktøyene på Windows er flotte og av meget høy kvalitet. De er også smale i forhold til hva som finnes på andre plattformer. Og selv om Windows-versjoner av de fleste verktøy  finnes, blir de ofte isolerte øyer som ikke spiller sammen. På Linux, macOS, Unix etc. spiller de godt sammen og leverer en helhet som - for mange utviklere - er uunnværlig.

En påminnelse om at behovene må styre plattformvalgene, ikke mottsatt. Og - i andre rekke – at plattformvalgene må ha sluttdato - en utgår dato. Det er utgår-datoen som er vår reelle uavhengighet - at den både finnes og brukes. Plattformer og partner-relasjoner er tidsbegrensede 'forlovelser' – de varer så lenge de er nyttige. 

Men er ikke avhengighet og avslutning motstridende? Kun så lenge ubevisstheten råder. Det var før vi erstattet drømmen om uavhengighet med kontrollert, behovsstyrt avhengighet. Nå har vi kontroll ...