Trenger vi (enda) flere datasentre?

Media kunne tidligere i år fortelle at lokalbefolkningen på sørvestlandet gikk til kamp mot nye datasentre. En kraftig omskriving av virkeligheten. De kjempet ikke mot datasentre, men mot nedbygging av jord. Problemstillingen er likevel interessant: Trenger vi flere datasentre? Hvor bør de i så fall plasseres? Bør vi stoppe all Bitcoin-mining og bruke datakraft til noe 'fornuftig'?

Tanken har slått mange de siste årene. Det er i enkelte land sågar blitt foreslått å forby Bitcoin-mining – med henvisning til klima, global oppvarming og det faktum at aktiviteten i 2021 konsumerer like mye elektrisk energi som hele Polen – eller halvparten av Storbritannia, mer enn 160 TWh. 

Formidabelt – og relevant i en klima-diskusjon, men ikke i en diskusjon om behovet for flere datasentre. Den spesialiserte datakraften bak 'mining' er ikke egnet til generelle formål. At den passer til både ML-anvendelser og spill, der etterspørselen stiger raskere enn tilbudet, er en annen sak. Like fullt - uavhengig av Bitcoin, verden trenger mye mer datakraft – både generell og spesialisert – raskt. Og derfor bygges nye datasentre over en lav sko. Noe i Norge, mye i Sverige, betydelig i Danmark og Finland. 

Microsoft og Amazon bygger, Google bygger, Facebook og BMW bygger – pluss mange flere. De to sistnevnte er interessante fordi de kompletterer bildet: De bygger ikke for et kommersielt marked, men for seg selv. En del andre gjør det samme: Etter å ha leid datakraft hos andre i mange år, velger de å bygge selv fordi behovet og økonomien tilsier det. Facebooks anvendelser er åpenbare, BMW bygger for simuleringer og andre HPC-anvendelser, Ford og GM gjør det samme. Sparer enorme summer på redusert fysisk testing – av karosserier, motorer, bremser, transmisjoner, digitale systemer og mye mer. Vindtunneller for testing av aerodynamikk er praktisk talt borte – for eksempel. Samtidig får de muligheten til å teste 10 eller 100 ulike designs per dag i stedet for 10 i året. En ny virkelighet med en lite synlig balanse: Energi og andre råvarer som 'brennes' i nye datasentre, spares andre steder. Ingen én-til-én balanse, blant annet fordi nye muligheter skaper nye anvendelser, men ingen ensidig 'energisuger' og definitivt en 'utviklingsakselerator'.

For det generelle markedet er takten i datasenterutbyggingen viktig fordi den påvirker tilbudet og kostnadene, en sammenheng vi også var inne på i Legg ned IT, sats på data nylig. Stor lokal (nordisk) tilvekst med lav terskel både i forhold til datareguleringer, energiprofil, latency (nettverksforsinkelse) og skalerbarhet påvirker alle dimensjoner av regnestykkene rundt ressurstilgang. Og blir en stående invitasjon til å løfte den digitale robustheten, både fordi moderne datasentre designes med ekstrem robusthet i seg selv, og fordi krevende kunder kan satse på flere 'hester' i samme geografiske region. 

Svaret på spørsmålet i overskriften blir med andre ord et rungende 'ja' - av årsaker som i stor grad er ute av syne. Fra byplanlegging til landbruk, fra veibygging til transport og industriproduksjon – mengden data som produseres og skal behandles, filtreres, lagres, tilgjengeliggjøres og raffineres, er tidoblet på noen få år. Uten behandlingskapasitet er det meste av dataene verdiløse. Selv med Edge Computing (se Cloud får tvillinger, kaller dem Edge og Fog), som flytter en del av prosessering og filtrering nærmere datakildene, er veksten eksplosiv. Og mye vil ha mer. Vi snakker om og drømmer om smarte biler, smarte hjem og smarte byer, smart produksjon og bedre helsestell, men glemmer eller overser at milliarder av sensorer som leverer data i store strømmer, er muliggjørere til denne smartnessen. Klart vi trenger flere og større datasentre.

Likevel - naturvernerne på sørvestlandet har rett: Det er meningsløst å bygge ned matjord eller annet verdifullt areal for å bygge datasentre. Svenske og finske skoger i nærheten av rene energikilder og relativt langt nord (naturlig kjøling), er derimot optimalt. Dessuten - hele lokaliserings-diskusjonen er i ferd med å forrykkes av noe så 'ufint' som atomkraft. Som i den 'nye' klima-debatten ikke er så ufint lenger. Rolls-Royce bygger små (300-600MW), sikre atomkraftverk på halvannet år. Never a dull moment. Følg med.