Byråkratisk forvirring: Dark cache

Pensive mature businessman thinking of problem, responsibility for decision

Mange kjenner dark data, dark fiber og dark web – alle digitale, men ellers ubeslektet. Dark cache derimot er en fersking. Vårt eget forsøk på å navngi en umulighet: Å forklare 'cache' til 'alminnelige dødelige' – ledere, byråkrater og jurister – for å unngå katastrofer.

Lett humoristisk, men samtidig alvorlig – en situasjon vi står overfor oftere enn vi innrømmer: Utfordringen å skulle forklare et teknisk komplisert konsept til medmennesker uten forutsetninger - og interesse for - temaet. Ideelt sett, det skulle aldri være nødvendig. En vesentlig del av teknologiutviklingen de siste 15 årene har vært orientert mot forenkling på brukersiden, tilgjengeliggjøring, brukergrensesnitt etc. Flytte teknologi ut av syne.

Så blir det nødvendig likevel – fordi vår avhengighet av teknologi på alle tenkelige nivåer og sammenhenger akselererer. Og bruken av teknologi må reguleres – foldes inn i en (over)regulert virkelighet. Noen ganger fordi det er nødvendig, andre ganger fordi politikere og byråkrater ikke klarer å holde fingrene fra fatet. Behovet for makt, styring, kontroll – eller rett og slett selvoppholdelse – blir for stort. Det siste er spesielt interessant, igjen med et snev humor og stort alvor: Hva gjør byråkrater og utallige andre profesjoner når deres oppgaver, kanskje hele disipliner, blir borte i en bølge av transformasjon? De kommer med reguleringer, kontroll, begrensninger - naturligvis. Ofte karikert via den sanne historien om de første London-drosjene uten hest, med motor (1865): De ble tillatt under forutsetning av at en person gikk foran og viftet med rødt flagg, maks hastighet 3 km/t.

Dagens historie er ikke like 'bakstreversk' og heller ikke fra London, men fra Portugal og handler om folketelling – og Internett-caching.