Forvirrende standarder

Stress businessman biting cabbles at office

Hva har HDMI og USB-C med Jernbanepakke IV å gjøre? Hvorfor blir standardisering og 'forenkling' ofte det motsatte - regulære utviklingsbremser?

Husker du HDMI? Selvsagt, vi bruker den daglig. Og vet at sjansene for at det fungerer er - vel - noenlunde.  Prøve-og-feile uten at de fleste forstår hvorfor. Pluggene er jo de samme. Ikke rart VGA levde 20 år på overtid! Så kom USB-C - og alt ble mye verre!

Det underliggende problemet er en kombinasjon av misforståtte ambisjoner og naivitet. Ambisjonen er - i alle fall på papiret - å gjøre livet enklere for brukeren. Vi ser for oss et virvar av kabler med ulike plugger og en bruker som forvirret forsøker å finne noe som passer. Det åpenbare resonnementet er at én eller få plugger forenkler – en regulær 'no brainer', helt til vi ser resultatet: Samme plugg på et vell av kabler, der brukeren ikke aner hva som fungerer hvor uten å prøve. Og hvis det fungerer, er sjansen stor for at kun en del av funksjonene er OK. 

Naiviteten er 'dette fikser vi med smartness og bakoverkompatibilitet' innstillingen. Vi vet bedre, vi har vært der før. Standarder med opsjoner - som både HDMI og USB-C florerer av – blir implementert ulikt av forskjellige leverandører. Alle har sine prioriteringer, og noen (forbausende mange) legger overlagte hindringer i veien for samspill på tvers – mellom produktgenerasjoner eller mellom leverandører.

Resultatet er at brukerne nærmest går fra asken til ilden. I stedet for mange kabler med ulike plugger som sannsynligvis fungerer hvis de passer, må brukerne teste seg igjennom hele kabelskuffen. Og kanskje oppdage at ingen fungerer selv om de passer. Er det dette kaoset EU-kommisjonen nylig har vedtatt å tvinge oss inn i, til tross for sterke og faglig godt begrunnede protester fra Apple og andre leverandører?

Det er det. I realiteten en kraftig utviklingsbrems som vil hemme europeeres tilgang til den beste teknologien i mange år fremover. Og samtidig en påminnelse om hvor utgått på dato de fleste offentlige standardiseringsprogrammer er – uansett om vi snakker om konsumentelektronikk, biler eller 'Jernbanepakke 4', et annet monster som drøvtygges i media for tiden. EUs jernbanepakker har samme ambisjoner og plages av samme naivitet som kabel-historien ovenfor. Med utgangspunkt i verden slik den var på 80-tallet, foreskrives standarder som skal vare i flere tiår, som er obligatoriske og som både vil koste skjorta og hemme utviklingen - i lang tid. Mens en håndfull opportunistiske leverandører smiler hele veien til banken - ukentlig.