Påbudt fornuft?

Miniature people searching for bugs on microchip. Vulnerability search and security system concept.

Kjære Statsminister, hjelp oss å overleve. Still krav til de ‘drepende‘ tech-produktene vi kjøper – på jobben og hjemme. Hilsen Kari & Ola Normann.

Det er egentlig flaut: Vi trenger myndighetenes hjelp for å velge fornuftig. For å velge bort livstruende produkter og situasjoner. Vi snakker ikke om røyk, vape, sikkerhetsbelter eller sukker. For sistnevnte kunne vi riktignok trenge mer hjelp, men det er en annen historie. Vi trenger bedre og sikrere Internett-produkter. PCer, webcams, servere, USB-disker og mye mer. For ikke å snakke om konsument-klasse rutere: ISPer flest leverer billig søppel til menigmann og skader hele Norge. Livstruende. 

Situasjonen er nærmest uvirkelig. 'Alle' kjenner problemet, de samme 'alle' – inklusive deg og meg, har snudd ryggen til i årevis i beste 'treffer nok ikke meg' stil. Fra datasentre til eldresentre – kravene vi stiller til grunnleggende sikkerhet på utstyr er beskjedne eller ikke eksisterende.

Utfordringen gjelder hele verden – med enkelte unntak. Mens testing og godkjenning av elektrisk utstyr, medisinsk utstyr, medisiner og mange næringsmidler (blant mange eksempler) har vært en selvfølge i årtier, er digitalt teknisk utstyr – som påviselig representerer minst like store og akutte farer – fritt vilt. Påvist malware, virus, spionasje og åpne bakdører forårsaker sjelden mer enn hevede øyenbryn. Selv sikkerhetsmiljøer responderer gjerne med et skuldertrekk – 'vi har ikke slikt utstyr', mens avsløringene ofte er generiske og burde få alle røde lamper til å blinke (se for eksempel Intel AMT: Undervurdert åpen bakdør og Høy cybersikkerhet uønsket).