Transformasjon: Med blanke ark og Git…

Transformasjon betyr å ta et oppgjør med historien. Og ingen transformasjon er mer effektiv enn å starte med blanke ark: Ta med erfaring, kanskje også data, glemme resten. Det skjer sjelden. Når det skjer, blir resultatene gjerne oppsiktsvekkende.

Hele teknologiverden kjenner Git – verktøyet som muliggjør og kvalitetssikrer distribuert utvikling av software, hardware og annet over hele verden. Open source, closed source, proprietære, annet. Mange vet også at Git og Linux har samme opphav. Det langt færre vet er at Git representerer tidenes beste eksempel på effektiv transformasjon.

En underlig historie: Git ble utviklet på noen måneder i desperasjon (kanskje like mye irritasjon, se historien i korte trekk i Git: Fra versjonskontroll til verdensdominans) over tingenes tilstand med eksisterende verktøy - i 2005. Et akutt behov for å frigjøre Linux kildekode fra et system med store funksjonelle svakheter og utidige kommersielle bindinger.

Det fungerte - over all forventning, og gjentok historien til Unix (og senere Linux): Oppdaget av en hel verden som var mer misfornøyd med tingenes tilstand enn de selv var klar over. Den samme verden styrtet hals over hode over til Git, først lokalt, dernest via nettstedet github.com og etterhvert andre med tilsvarende tjenester, og verden ble aldri den samme.

Den ultimate transformasjon. Git ble utviklet for å løse et problem, uten hensyn til historien og uten tanke på å ligne eller være kompatibelt med noe som helst. Ideelt fra et utviklingsståsted, krevende sett fra en markedsføringsvinkel. Men Git skulle ikke markedsføres, det skulle 'bare' løse problemet.

Akkurat riktige ingredienser for å skape en revolusjon - eller transformasjon. I løpet av noen korte år 'deserterte' en hel utviklingsverden til Git. Fra BitKeeper, RCS, SVN, CVS og flere. Preferanser, erfaringer, sterke (og svake) meninger om best og ikke best fra meningssterke utviklingsmiljøer ble glemt i ren entusiasme.

Resten er historie, som det heter. Git er ikke perfekt, men god nok, fleksibel nok, åpen og effektiv. Og etter manges oppfatning med større (eller bredere) rolle i utviklingen de siste 15 årene enn Linux. Med Git bygget Torvalds en ny grunnmur for utviklingsprosjekter – tilpasset aktuelle, ikke historiske behov. Og bruk av aktuelle, ikke historiske muligheter. En oppdatert operasjonell plattform – for utvikling og vedlikehold av hardware, software, dokumentasjon og mye annet.

Et unikt eksempel på hvordan blanke ark og brutalitet overfor historien leverer effektiv transformasjon. Et scenario det er lett å avvise som ‘umulig for oss’, men som i stedet bør brukes som inspirasjon. Erfaring viser at å starte med ‘blanke ark’ - lage idealiserte scenarier og tilnærminger – for deretter å realitetskorrigere, gir langt bedre resultater enn det motsatte: Starte med full ryggsekk og slepe seg fremover mot forbedringer (se 2020: Blanke ark og ny energi!).

Git demonstrerer hva som er mulig. Vi bestemmer hva som er umulig. Skal vi prioritere kompatibilitet med historien eller fremtiden? Vi får ikke begge deler ...