ITIL helsefarlig?

‘Embracing ITIL without loosing your mind’ var overskriften i en nettpublikasjon forleden. Vi visste det var ille, men er det så ille?

At vi har beskjeden sans for ITIL, har kommet frem ved tidligere anledninger. Men ITIL forsvinner ikke med det første. Rettelse: ITIL forsvinner sammen med titusenvis av små og mellomstore datasentre i løpet av de neste 5-7 årene. Det er mellomperioden vi snakker om. Og i denne perioden er altså vår mentale helse truet. Om vi skal ta overskriften bokstavelig.

Det skal vi ikke, men vi skal ta den ad notam. Den egentlige overskriften viser seg å være Benefit from an ITIL model without going all the way – hvilket synes å være representativt for hvordan ITIL brukes i 2011: En del av ideene tas med videre, andre glemmes fordi de har gått ut på dato. Hvilket er hovedpoenget: Når vi henger oss opp i tanker og metodikk som virket før, blokkerer vi for utnyttelse av mulighetene vi har nå. Samme artikkel avslutter med “Everyone has significant needs that revolve around IT. We are encumbered with a number of inefficient, outdated, manual internal processes that affect overall service delivery. Because we spend too much time reinventing the wheel, we aren’t as able to focus on the business.”

Touché! ITIL kan til tider sette oss på sporet, men kan like ofte plassere oss på feil spor, fordi mekanismene og prosedyrene blir målet, og behovene havner i bakgrunnen. Det er ingen tjent med.

---

Se også ITIL: Kostbart og ineffektivt og ITIL: Av teknikere for teknikere.